Av Arne E. Dybdal. 

Kilder: 

• Bygdebok for Borgund og Giske, bind 3.
• Sula Soga, bind 1 til 5.
• Bygdebok for Ulstein og Hareid, bind VI.
• Utvandrarne frå Sula, Sula Sogelag, 2002

På Sula er det 67 matrikkel- eller hovedgårder. Disse har følgende nummer fra den tiden Sula var en del av Borgund Kommune og Hareid Kommune:

• 57-116 Kvasnes- Kalvestad. Sula egen kommune fra 1977.
• 191-197 Nøringset-Lassegard/Kyrkjebø, overført fra Hareid Kommune til Borgund Kommune i 1959.

Hovedgårdene er oppdelt i mindre gårdsbruk som har sitt eget bruksnr. Hovedgårdene har navn etter stedet de ligger på, mens de fleste av gårdsbrukene har navn etter en mannsperson, gjerne etter den som ryddet bruket.

Det kan ofte være vanskelig å vite hvilke fornavn en skal bruke på personer som har gitt navn til gårdsbrukene.

Forskjellige kilder har ofte ulike navn på en og samme person som har gitt navn til bruket, noen eksempel: Sivert eller Syvert, Bernt og Bern, Ole og Ola, Villem og Vilhelm, Villak og Villik, Gunnar og Gunder.

Matrikkelgården Kvasnes, gnr. 57.

Steffågarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Steffen Ellingsen Emblem, (1845- uvisst dødsår), gift i 1872 med Ellen (Tomasine) Eilifsdtr. fra Klokk i Ørskog, (ca. 1850, uvisst når hun døde), 2 barn, bruker 1871 til ca.1914). Steffen var ca. år 1900 deleier i Flisholmen.

Matrikkelgården Veibust, gnr. 59.

Knutegarden, bnr.1

Uvisst hvilken Knut som har gitt navn til bruket. Ifølge B/G bd. 3, side 71 var Knut Høyersen bruker fra 1603 til 1630. Sønnen Peder overtok bruket i 1630. I Sula Soga er ikke Knut Høyersen registrert. Sula Soga har Knut Sæmundssen (født ca. 1643, døde i 1715) som 1. bruker fra før 1701 til 1715.  6 barn. Han overlot bruket til sønnen Sæmund.

Pettergarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Petter Iversen Veibust (1796 – 1868), gift med Berte Jonsdtr. Blakstad (1785 – 1862). Han var bruker ca. 1811 til ca. 1840. I ekteskapet var det 4 sønner; – Iver overtok bruket ca. 1840. Bruket er fortsatt i familiens eie (2025).

Hansgarden, bnr. 5

Bruket har navn etter Hans Einarsen Strandabø (ca.1800-1860) fra Hjørundfjorden. Gift i 1835 med Lovise Sivertsdtr. Veibust (1801 – 1870). Hun var enke etter forrige bruker. Hun kom fra gården. Sønnen Hans fra 2. ekteskap overtok bruket.

Jakobsplassen eller Kilda, bnr. 6

Bruket har navn etter Jakob Olsen (ca.1836-1875) fra Bjørke i Hjørundfjord. Jakob var farger og fisker, gift med Brit Rasmusdtr. Saure (ca. 1842 – 1918). Det var 3 barn i ekteskapet. Jakob, som tok familienavnet Vegsund, omkom på sjøen 16. mars 1875. 

Matrikkelgården Reitehaugen gnr. 60 

Eliasgarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Elias Monsen (1817 – 1901) fra Valderøya. Han giftet seg i 1850 med Marie Olsdtr. Godøy (ca. 1820 – 1902). De fikk 3 barn sammen. Elias var bruker fra 1849 til ca. 1887.

Karlgarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Karl Jensen Urke (1836 – 1905). Han var gift med Karoline Andersdtr. Nordang (1843 – ukjent dødsår). De fikk 2 barn sammen. Karl var bruker av garden fra ca. 1883 til ca. 1893. Familien flyttet tilbake til Urkegjerde i Hjørundfjord ifølge folketellingen i 1900.

Andersgarden, bnr. 4

Bruket har navn etter Anders Ellingsen (ca.1822-1883) fra Hildrestranda i Haram. I 1853 giftet han seg med OlineJensdtr. (1827 – 1907) fra Ramogarden, bnr. 3, Y. Urke. De fikk 5 barn i ekteskapet. Anders var bruker fra ca. 1853 til ca. 1880.  Anders fikk innflytningsattest til Vegsund i 1851 «for at tjene». 

Matrikkelgården Leirvåg, gnr. 62.

Einaplassen, bnr. 2

Bruket har navn etterEinar Einarsen Urke (ca. 1785–1860). Han kom fra Frikegarden, på Urke.  Gift 1. gang med Anne Knutsdtr. Ville i Hjørundfjord, (ca. 1783 – 1846) De hadde 2 barn sammen.  Einar giftet seg 2. gang i 1847 med Brit Arnesdtr. Tvergrov i Hjørundfjorden (ca. 1801 – 1855).  Einars 3. ekteskap ble inngått i 1856 med enke Anna Olsdtr. Sunde (1790 – 1863) fra Stryn. Einar var bruker ca. 1823 til 1860. 

Matrikkelgården Sunde, gnr. 63.

Olagarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Ola Fredriksen Standal (1752–1818) fra Frikegarden, Store Standal. Mormora til Ola kom fra Sunde. Ola giftet seg 1.gang i 1788 med Annike Olsdtr. Nedregaard, Spjelkavik (1764 – 1815). De fikk 2 barn. Brukere 1788-1800. Ole giftet seg 2. gang med Berte Samundsdtr. Hanken. Ett barn i 2. ekteskap. Berte giftet seg 2.gang i 1824 med Ananias Olsson, enten fra Stenes i Hjørundfjord eller fra Steinnes i Volda.  

Davidsplass/Dåvane, bnr. 2Bruket har navn etter David Andersen Innvik (ca. 1802–1880), gift med Jakobia Olsdtr. Drabløs (ca. 1806-1869) fra Ørskog. Bruker fra ca. 1845 til ca. 1875. Datteren, Anna, overtok bruket etter sine foreldre.

Smed- Larsgarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Lars Magnesen Vindal (ca. 1813-1881) fra Granvin. Lars var smed, og han var gift 1845 med enke Ingeborg Nilsdtr. fra Folkedal i Granvin (1810-1898). Ingeborg hadde etternavnet Sunde ved giftemålet, usikkert hvem hun var enke etter. 2 barn. Bruker ca. 1845 – 1868. 

Hansgarden, bnr. 5

3 menn kan ha gitt navn til bruket:

• Nr. 1. Hans Petersen Høgh fra Skuggen i Borgund (1720-ca.1777). Han giftet seg 1.gang med Alet Endresdtr. fra Sledalen i Hjørundfjord (ca.1728-1753). Hans 2.ekteskap var med Guri Jakobsdtr. (ca. 1727- ca. 1787). Han hadde 2 barn i 1.ekteskap og 1 barn i 2.ekteskap.
• Nr. 2: Hans Olsen Sunde (1746-uvisst dødsår) Han var gift 1775 med Ragnhild Hansdtr. Engeset i Borgund 4 barn. 
• Nr. 3 Hans Olsen fra Skarbøvika (1832-1921). Han var gift 1861 med Marie Knutsdtr. fra Hessa (1819-1907). 2 barn. Bruker 1860 –82.

Kristiangarden, bnr. 6

Bruket har navn etter skoleholder Kristian Iversen Nedregard, Borgund (1821-1896). Han var gift 1851 med Berte Knutsdtr. fra Øvrehaug i Norddal (ca. 1816-1897). 5 barn. Bruker fra ca. 1851 til ca. 1884.

Matrikkelgården Solavåg, gnr. 64.

Rasmusgarden.  bnr. 2

Bruket har navn etter Rasmus Jakobsen (1801-1871). Han var gift 1.gang i 1822 med Anne Magnusdtr. Sandvik (1800-1857).  Rasmus overtok bruket etter sine foreldre. De hadde 8 barn. Rasmus giftet seg for 2.gang 1858 med Laurentse Martinusdtr. Leira (ca. 1831-1918). Bruker ca. 1822-1864.

Eliasgarden. bnr. 3

Bruket har navn etter Elias Andersen Solevåg (1759-1821). Han var gift 1790 med Berte Olsdtr fra Skytterholmen, i Borgund (1764-1796). Elias var fra bruket.  De hadde ett barn som overtok bruket.

Ivagarden, bnr. 5

Bruket har navn etter en som het Iver, ukjent hvor han kommer fra, var bruker ca. 1640 – 1665. Han var gift og de hadde 3 barn. Sønnen Arne neste bruker. I Sula Soga, bd. 1, side 

268 under ukjente/uplasserte, er nevnt en Iver som skattet som husmann fra 1630 – 1636, mulig det er han som var bruker av Ivagarden?

Jakobgarden, bnr. 6

Bruket har navn etter Jakob Olsen Fram-Saure (1792-1874) fra Saure i Hjørundfjord. Han var gift 1.gang med Oline Eriksdtr. Bjørke (1789-1833). Jakob giftet seg for 2.gang med Anne Knutsdtr. Kvistad (ca.1802- 1846). 3.ekteskap ble inngått i 1847 med enke Henninga Asbjørnsdtr. Mauseidvåg. Jakob giftet seg for 4.gang i 1853 med enke Henninga Olsdtr. Trones. Han har 6 barn. Jakob er bruker fra 1811 til ca. 1847.

Jetmundgarden, bnr.7

Bruket har navn etter Jetmund Frantsen fra Årskog i Hjørundfjord (1805-1889). Han er gift med Ingeborg Arnesdtr. Rise, fra Pålgarden (1816-1911). Jetmund kjøpte bruket på auksjon i 1843, og brukte det til 1875. Jetmund og Ingeborg fikk innflytningsattest i 1844 «for at bosætte sig». De var barnløse og bygslet bort bruket til tjenere de hadde hatt i mange år.

 Pegarden bnr. 8

Bruket har navn etter Peder Larsen fra Bakkegarden, Eikrem (1713-1765). Han giftet seg i 1745 med enke Magnhild Nilsdtr. Grytebust (ca. 1691-1765). De var barnløse.

Peder og Magnhild kom til Pegarden fra Grytebust. Brukere 1758 – 1765.

Johangarden. bnr. 9

Bruket har navn etter Johan Eliasen Solevåg (1828-1866). Han var bygselmann og gift med Anne Olsdtr. Hellevik, Haram, (ca. 1835-1871). De hadde 4 barn. Anne var gift for 2.gang i 1870 med Andreas Johansson, fra Valderhaugstranda. De hadde 1 barn. 

Johan var bruker fra ca. 1856 – 1866.

Hansgarden, bnr. 11

Bruket har navn etter Hans Kristiansen Solevåg (1871-1936). Han var fra Jakobgarden, Solavåg. Hans var gift 1911 med Hansine Larsdtr. Rørstad (1879-1969). De hadde 2 barn. 

De var brukere fra1912 til 1948.

Andreasgarden, bnr. 12

Bruket har navn etter Andreas Johansen Solevåg (1871- 1933). Han var fra Ivagarden, Solavåg. Han ble gift i 1914 med Anna Sivertsdtr. fra Gjerdet, Bjørkavåg (1876- 1958). 

De var brukere fra ca. 1914 til 1940. En datter overtok bruket.

Matrikkelgården Bjørkavåg, gnr. 65.

Larsgarden, bnr. 1

Bruket har navn etterLars Eriksen Bjørke, fra Bjørke, (1787-1857). Han var gift 1815 med enke Anne Dorte Martinusdtr. fra Eidsneset, Solavågseide, (1791-1878). 

De hadde 10 barn, og sønnen Lars ble neste bruker. Anne var enke etter forrige bruker. 

Knutegarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Knut Sørensen fra Hovseidet i Borgund (1836-1911). Han ble gift 1876 med Oline Eriksdtr, fra Larsgarden, Bjørkavåg, (1850-1940). De var barnløse. Moren til Knut, Ingeborg, var fra Bjørkavåg, bnr. 1.

Bruker fra 1876 til 1906.

Syvergarden, bnr. 7

Bruket har navn etter Sivert Einarsen Øren, fra Ytre-Øyra, (1876-1967). Han var gift med Anna Knutsdtr. Standal (1877-1947). Hun var fra Klubbengarden, Store Standal. De hadde 6 barn. Bruker 1906-1946.

Pettergarden – Kristianplassen, bnr. 8

Bruket har navn etter Petter Kristiansen fra Bjørkavåg (1827- 1907). Han giftet seg i 1856 med Henninge Olasdtr. fra Svinøya, Borgund (1826- før 1865). De hadde 4 barn. Petter og Henninge overtok bruket etter foreldrene til Petter. Bruker fra 1860 til ca. 1890.

Tidligere het bruket Kristianplassen etter Kristian Hansen Bjørkavåg (1799-1867) som ryddet plassen. Kristian var g. m. Randi Andersdtr. fra Hjørundfjord. De hadde 4 barn. Sønnen Petter overtok bruket, se ovenfor.

Olagarden, bnr. 10

Bruket har navn etter Ole Larsen Leira Bjørkavåg (1825-1891). Han var fra Bøgarden på Leira, og han var gift med Anne Jonsdtr. Karlsbakk (1831-1919). De hadde 8 barn. Ole og Anne flyttet i 1880 til Syvergarden, Bjørkavåg. Olagarden vart fraskilt Syvergarden i 1877 og overtatt av sønnen Johan Olsen Bjørkavåg. Ole og Anne var brukere fra 1852 til 1880.

Matrikkelgården Furneset, gnr.66.

Larsgarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Lars Larsen Bjørkavåg (1822-1894). Han var fra Larsgarden i Bjørkavåg. Gift 1850 med Johanne Olsdtr. Volle fra Vartdal (ca.1810-1854). Hun var enke etter forrige bruker. Lars giftet seg for 2. gang med Randi Ellingsdtr. fra Øyra i Hjørundfjord. Lars og Randi fikk 7 barn. Lars var bruker fra 1850 til 1877.

Eliasgarden – Haugen, bnr. 2

Bruket har navn etter Elias Nilsen Østrem (1836-1927). Elias giftet seg 1.gang med Johanne Iversdtr. Solevåg (1834-1873). Hun var fra Pegarden i Solavåg. De hadde 5 barn. Elias giftet seg for 2. gang i 1875 med Severine Sørensdtr. fra Hovseidet i Borgund (1846-1920). De hadde 3 barn. Elias var bruker 1862 – 1915. 

Jørgengarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Jørgen Henningsen Furnes (1858-1941). Han var gift 1881 med Anna Petersdtr. fra Brusdalen (1858-1939). Jørgen overtok gården. etter sine foreldre. De hadde 10 barn.  Bruker 1883 – 1930.

Knutegarden, bnr. 5

De to første brukerne het begge Knut.  Det er usikkert hvem av dem som har gitt navn til bruket.

• Nr. 1. Knut Iversen fra Volsdalen i Borgund (1767- 1843). Gift i 1792 med Synneve Mikkelsdtr. Bjørkavåg (ca. 1762-1839). De hadde 1 barn. Knut og Synneve bygslet bruket i 1791 -1792. De flyttet så til Volsdalen og ble brukere av Innigarden med skjøte fra 1795. 
• Nr. 2 Knut Martinusen Fure, fra Dalberget i Volda (ca. 1769-1843). Han var gift med Lisbet Olsdtr. (ca.1769-1803). De hadde 5 barn. Brukere 1795- ca.1843. 

Matrikkelgården Karlsbakken, gnr. 67

Iflg. Sula Soga, bd. 2, side 119 står det at Karl Bakke var her i 1586. I B/G, bd. 3, side 176 står: «Garden høyrde til Giskegodset 1586, kom i slutten av 1600-åra i eiga til Margrete i Hanken og Kristoffer Hjermann». Karl Bakke, nemnd 1586, betalte 1 pund fisk i leie «af en ødegaard». Det er trulig denne Karl, som rydda gården etter at jorda tidligere hadde tilhørt Mauseid, som gav navn til gården. 

Matrikkelgården Eikrem, gnr. 69

Knutegarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Knut Larsen fra Emblem (1842-1916). Han var gift med Severine Petrine Olsdtr. Eikrem (1847-1924). De hadde 12 barn. Bruker ca. 1867 – etter 1900.

Knut hadde tilnavnet «Store-Knut» og var en mektig person på Eikrem. Han hadde mange gårdparter rundt om i distriktet. I 1900 eide han mesteparten av Inngarden på Eikrem og drev denne ei tid.

Olagarden, bnr. 4

Far eller sønn kan ha gitt navn på bruket.

1. Ole Einarsen Eikrem, fra Bakkegarden på Eikrem (ca. 1761-1806). Han var gift 1785 med enke Berte Olsdtr. fra Lille-Nørve (1767-1820). De hadde 3 barn sammen. 

Berte var enke etter forrige bruker av garden.

1.  Ole Olsen Eikrem (1788-1827). Ole overtok bruket etter sine foreldre. Han var gift med Ingeleiv Andersdtr. Godøy (ca. 1792- 1851). De hadde 6 barn. Ole var bruker fra 1806. Ole omkom på sjøen på en Bergenstur 7. april 1827 sammen med 2 andre personer fra Eikrem og Måseide.

Jogarden, bnr. 6

Bruket har navn etter Johan Jensen fra Vikane (1865-1938). Han var gift med Olivia Knutsdtr. Eikrem (1873-1959). Hun var fra Knutegarden på Eikrem. De hadde 7 barn. De var brukere 1904 – 1947.

Matrikkelgården Mauseid, gnr.72

Det er elva, Mausa, som har gitt navn til stedet.

Olagarden, bnr.1

2 menn kan ha gitt navn til bruket:

1. Nr. 1. Ole Olsen (ca.1647- 1735). Usikkert hvor han kommer fra. Han står som bruker her i 1701. Han hadde 3 barn.
2. Nr.2. Ole Jonsen fra Store-Årset i Borgund (1803-1855). Han var gift med Mathilde Sivertsdatter fra Pegarden på Vedde. Hun var enke etter forrige bruker.  Ole og Mathilde hadde 2 barn.

Pegarden.  bnr. 2

2 menn kan ha gitt navn til bruket:

• Nr. 1. Peder Olsen Velle, Ørsta/Sykkylven? (ca.1778-1864). Han var gift med Berte Larsdtr. eller Pedersdtr. (ca.1779-1819). De hadde 5 barn. Bruker 1806 –ca. 1835.
• Nr. 2. Peder Karolusen Måseid (1841-1878). Han var fra bruket, gift 1867 med Jakobine Jonsdtr. fra Karlsbakken (1843-1939). Bruker fra 1868. Peder druknet i 1878 i sjøen utenfor Vigra.

Jakobgarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Jakob Olsen Hanken, fra Hankeneset, (1835-1926).

Han var gift med Kanutte Pedersdtr. fra Raustad i Hjørundfjord (ca.1846-1931). De hadde 3 barn. Jacob kjøpte bruket i 1876. Han var bruker fra 1876 til ca. 1907.

Matrikkelgården Mauseidvåg, gnr. 73

Det er elva, Mausa, som har gitt navn til stedet.

Nilsgarden. Bnr. 1

Bruket har navn etter Nils Larsen Sunde (1850-1906).

Han var fra Smed-Larsgarden på Sunde og gift med Laura Fredrikke Kristiansdtr. fra Kristiangarden på Sunde (1851-1896). De hadde 7 barn. Bruker 1880 – 1906.

Tomasgarden/Indrevåg, bnr. 2

Bruket har navn etter Tomas Mikalsen fra Mikalgarden på Rørstad (1849-1919). Han var gift 

med Ingeborg Pedersdtr. Grytebust (1850-1933). De hadde 9 barn. Bruker ca. 1873-1908.  

Tomas var den første i Mauseidvågen som kosta på seg motorbåt: 40 fot «Greine», som vart 

innreid til passasjerbåt og i tida 1906 – 1918 trafikkerte strekninga Vegsund-Ålesund  

Etterkommerne til Tomas og Ingeborg brukte Indrevåg som familienavn.

Severingarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Severin Hansen Brandal (ca. 1807-1876). Han var gift med Anne Olsdtr. Berstad fra Davika i Nordfjord (ca. 1810-1874). De hadde 6 barn. Severin kjøpte garden i 1838 som første selveier. Bruker 1838-1874.

Britanusgarden, bnr. 4

Bruket har navn etter Britanus Severinsen Mauseidvåg, fra Severingarden i Mauseidvåg (1847-1932). Han var gift med Karoline Eliasdtr. Fiskarstrand fra Sørengarden (1841-1929). De hadde 5 barn. Britanus var fisker og overtok bruket etter sine foreldre. Han hadde også kornmølle. Bruker 1876 – ca. 1900.

Matrikkelgården Rørstad, gnr. 74.

Knuthaugen/Haugane, bnr. 1

Bruket har navn etter Knut Petersen Stokke (1846-1920) i Borgund. Han var gift med Berte Larsdtr. Rørstad (1858-1921). De hadde 11 barn. Berte var fra garden. Knut var bruker fra ca. 1878 til ca. 1919.

Mikalgarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Mikal Pedersson, han var fra Bjørkavåg (1806-1866). Han var gift med Johanne Jørgensdtr. fra Villak-garden på Fiskerstrand (1815-1904). De hadde 12 barn. De var brukere fra 1836 til sist i 1860-åra.

Mattiasgarden, bnr. 3

Bruket har navn etter Mattias Torbjørnsen Slettedal (1834-før 1897), Hjørundfjord.

 Han var gift med Anne Arnesdtr, Tvergrov (ca.1844-1897), Hjørundfjord. De hadde 8 barn.

Bruker ca. 1867 – 1892.

Hessengarden. bnr. 4

Bruket har navn etter Kristian Jonsen Hessen (ca.1794-1861), fra Hessa. Han var gift med Oline Berntsdtr. fra Blindheim, (1818 – 1903). Bruket var fradelt fra br.nr. 3 Matiasgarden 

i 1892. som Kristian var eier av. Uvisst når Kristian ble bruker av Hessengarden. Ingen opplysninger om Kristian Jonsen Hessen i Sula Soga.

Lauritshaugen/Blomberg, bnr. 5

Bruket har navn etter Laurits Jakobsen fra Fiskarstrand (1848-1911). Han var gift med Nikoline Vilhelmsdtr. Blomvik (1848-1918). De hadde 7 barn. Brukere fra ca. 1875 – 1918.

Ananiasplassen, bnr. 9

Plassen har navn etter Ananias Olsen Standal Tranvåg (ca.1815-1903) fra Bøgarden, Store Standal. Han var gift 1884 med Johanne Pedersdtr. (ca. 1824-1892) fra Hallvorsætra i Ørskog. Barnløse. Ananias var bruker fra ca. 1884 til 1890-åra.  Ananias var enkemann, gift i 1847 m. enke Ragnhild Olsdtr. Tranvåg (1803-1882), og de var brukere av hovedbruket på Tranvåg. I politi protokollen i 1854 for Ålesund står «Annanias O. Tranvåg hat fått visum for reise til Stockholm».

Simagarden, bnr. 12

Bruket har navn etter Simon Jonsen fra Rørstad (1833-1903). Han var gift 1861 med Elen Larsdtr. Bjørkavåg (1836-1887). De hadde 7 barn. Bruker 1870 – 1903.

Matrikkelgården Korsnes. gnr. 75.

Danielgarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Daniel Torgeirsen Hestholm (1868-1941) fra Hestholmen i Herøy. Han var gift med Anna Knutsdtr. Korsnes (1826-1904). De hadde 1 barn. Brukere fra ca. 1890 til 1945.

Matrikkelgården Blomvika, gnr. 76. 

Krissengarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Kristen Berntssen Sunde, han var fra Olagarden på Sunde. (1835-1906). Kristen gift i 1863 med Johanne Kristiansdtr. Blomvik (1845- 1927), hun var fra bruket. De hadde 8 barn. Bruker fra ca. 1863 til 1896.

Endrehaugen, bnr. 4

Bruket har navn etter Endre Hansen fra Sletta i Grytten (ca.1824-1902). Han var gift med Johanne Hansdtr. Fiskarstrand (1830-1905). De hadde 7 barn. Bruker 1857- ca. 1897.

Matrikkelgården Tranvåg, gnr. 78.

Olagarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Ole Larsen Tranvåg (1836-1914). Han var gift med

Karen Monsdtr. Rabben (1833-1904), Fiskarstrand. De hadde 4 barn. Bruker ca. 1864 – 1891.

Matrikkelgården Fiskargarden, gnr. 79.

Bukkeskinngarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Ole Eriksen (ca.1673-1736) fra Bukkeskinngarden/Brattheim, Hjørundfjord. Han var gift 1700 med enke Gunnhild Pedersdtr. (Smit) (ca. 1666-1738). De hadde 4 barn. Bruker ca. 1700 – 1736.

Dalgarden. bnr. 2

Bruket har navn etter Nils Olsen Dahl (ca.1785-1857) som var smedmester fra Hardanger. Han kom hit og kjøpte bruket i 1815.  Nils var gift 1.gang med Valborg Pedersdtr. (ca.1784-1829). De hadde 5 barn. Nils var gift 2.gang i 1830 med Mette Styrkarsd. fra Olsvikfeten. Med henne hadde han 1 barn. Nils giftet seg for 3.gang i 1839 med Johanne Knutsd. fra Vasstranda. Nils var bruker fra ca. 1817 til ut i 1840-åra.

Gullsvågtun, bnr. 3

Bruket har navn etter Harald Petersen Gullsvåg fra Vega i Nordland (1894-1974). Han var gift med Emma Johansdtr. Brathaug, fra Bukkeskinngarden (1899-1957). De hadde 3 barn. 

Bruker 1922 – 1974. Bruket kom til ved deling av Bukkeskinngarden i begynnelsen av 1920-årene. Eiendommen er i dag en del av Fiskarstrand skole.   

Matrikkelgården Ingebrigtgard, gnr. 80.

Hovedbruket har navn etter Ingebrigt Pedersen f. ca. 1640, bruker til 1722.

Ingebrigt var gift med Gjertrud Knutsdtr. d.1712, 50 år. Sønnen, Knut, overtok bruket.

By-Nilsgarden, bnr. 1

To menn kan ha gitt navn til bruket. 

• Nr. 1 Nils Nilsen Neberg fra Bergen (ca. 1722-1804). Han var gift med Ingeborg Eriksdtr. Hesseberg, i Skodje (ca.1732-1804). De hadde 5 barn. Bruker 1758 – 1796.
• Nr.2 Sønnen Nils Nilsen (1761-1838) overtok etter faren og var bruker 1796-1829. Han var skomaker og gift med Malene Eriksdtr. f.ca. 1765, ukjent opphav.

Matrikkelgården Våtmyr, gnr. 81.

Risegarden. bnr 1

Bruket har navn etter Peder Eriksen Hustad (ca.1679-1748) i Hjørundfjord. Han var gift med   Mette Larsdtr. (ca.1681-1747) fra Stokke i Hjørundfjord. De hadde 6 barn. Bruker ca. 1721 – ca. 1747.  I Hjørundfjordboka bd. 4, side 351 er opplyst at Peder var bruker av Våtmyr på Fiskarstrand. I B/G, bd. 3, s. 245, står det at Peder trolig kom fra Rise i Hjørundfjord. Dette er feil, Peder kom fra Hustad.

.

Matrikkelgården Villemsgarden, gnr. 84.

Hovedbruket har navn etter Villum Davidsen Korsnes (1683-1748) som var gift med Maren Jensdtr. Brun, d. 1740, 64 år. Bruker 1719-1743.

Rasmusgarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Rasmus Rasmusen (ca.1775-1861) fra Flote i Volda. Han var gift med

Berte Jørgensdtr. (1777-1843) fra Gjuv i Borgund. De hadde 7 barn. Bruker 1806 – ca. 1843.

Matrikkelgården Davidplassen, gnr. 85.

Hovedbruket har navn etter Otte/Ottar Davidsen, (ca.1643-1724), uvisst hvor han kommer fra. Kjenner ikke navnet på konen, men de hadde 8 barn. Bruker før 1701- 1719. I Borgund og Giske side 251 står att det sikkert var Otte/Ottar som ryddet plassen. I manntallet 1701 er opplyst: «Har en liden plads, bruger Schomager handwerch». I skifte i 1724 er det opplyst at han var enkemann. 

Sørengarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Søren Knutsen Rørstad (1724-1800). Han var gift med Anne Pedersdtr. (ca. 1726-1803) som var fra bruket. De hadde 6 barn. Bruker 1752 – 1799.

Eliasgarden. bnr. 3.

Bruket har navn etter Elias Eliassen Fiskerstrand fra Sørengarden (1883-1981). Han var gift med Josefine Olsdtr. fra Djupvikstranda (1880-1986). De hadde 2 barn. Bruker 1923 – 1955. Elias var grunnleggeren av det som i dag er Olav E. Fiskerstrand A/S. Bruket kom til ved deling av Sørengarden i 1923.

Matrikkelgården Styrkåplassen, gnr. 86.

Hovedgarden har navn etter Størker Stette (1661-1725). Bruker 1695-1725.

Størker var gift med enke Anne Pedersdtr. d. 1730, 80 år. Hun var enke etter forrige bruker.

Villakgarden. bnr. 1

Bruket har navn etter Villik Jørgensen, (ca. 1764-1833). Han var gift med Ingeborg Knutsdtr. (ca.1750-1818). De hadde 2 barn. Bruker 1786 – ca. 1815. Ifølge B/G, bd. 3, s. 253, kom Villik kanskje fra Romestrand. 

Matrikkelgården Djupvik, gnr. 87.

Olagarden/Rafaelgarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Ole Halsteinsen Hauge (1828-1917) fra Synnylven. Han var gift med 

Lovise Edvardsdtr. Hellesylt (1826-1915). De hadde 1 barn. Bruker 1860 – ca. 1880. Ole og Lovise fikk innflytningsattest hit fra Sunnylven i 1860, og bygsla 1/6 av Djupvika i 1862.

Bruket kalles i dag for Rafaelgarden etter Rafael Johanssen Dybvik (1893-1957). Han kom fra garden og var gift 1931 m. Jenny Valen (1899-1972). De hadde 4 barn. Brukere 1931-1957 Rafael drev som fisketilvirker i Rafael-buda i Djupvika..

Knutegarden/ Syvergarden, bnr. 3 

Knut Pålsen Tørlen (1836-1911) fra Svengarden på Tørla har gitt navnet til bruket den gang bruket het Knutegarden. Han var gift med Elen Knutsdtr. Veibust (1826-1910) hun var fra Hansgarden på Veibust. De hadde 5 barn. Knut og Elen fikk bygselseddel på 1/3 av Djupvika i 1858. Bruker 1858 til ca. 1891.

Brukets navn i dag, Syvergarden, har navn etter Sivert Jensen Standal (1861-1916) fra Hjørundfjord. Han var gift med Elisabet Larsdtr. Hole fra Hjørundfjord. (1863-1932). De hadde 8 barn. Bruker ca. 1891 – 1915.

Ytste-Olgarden, bnr. 4

Bruket har navn etter Ole Martinusen Brandal (ca.1840-1921). Han var gift 1875 med Agnete Berntsdtr. Åse (1847-1933). De hadde 1 barn. Ole og Agnete fikk bygselseddel på 1/3 av Djupvika i 1876. Bruker ca. 1876 – 1900.

Larsgarden/Erdalgarden, bnr. 5 

Bruket har navn etter Lars Pålsen fra Nes i Borgund (1834-1906) Han var gift med Anna Martinusdtr. Øye fra Skodje (ca. 1819-1860) Hun var enke etter forrige bruker og hadde 1 barn. Lars og Anna hadde 5 barn. Lars var bruker 1862 – 1890.

I daglig tale kalles bruket for Erdalgarden. Det er etter Elias Erdal (1886-1966) fra Erdalen, Vartdalstranda, gift i 1920 med Ingeborg Lauritsdtr. (1894-1991) fra Rebbestad i Ørsta.

9 barn. Elias var skipper og handelsmann, og drev også med pelsdyroppdrett.

Eliasgarden, bnr. 12

Bruket har navn etter Elias Knutsen fra Fiskerstrand (1867-1938). Han var gift med Petrine Jakobsdtr. Vegsund, (Kilda), (1872-1957). De hadde 1 barn. Bruker 1897 -1915.

Berngarden, bnr. 14

Bruket har navn etter Bernt Hansen Fiskerstrand (1883-1962). Han var gift med Gina Sivertdtr. Dybvik (1892-1986). De hadde 5 barn. Brukere 1921 – 1986.

Matrikkelgården Vedde, gnr. 88.

Knutegarden. bnr. 1

Bruket kan ha navn etter en av to brukere som begge het Knut. 

• Nr. 1.Knut Knutsen Eikrem (1826-1904). Han var gift 1851 med enke Ragnhild Steffensdtr. Molværsmyr (1809-1865). Hun var enke etter forrige bruker. Barnløse. Bruker 1853 – 1862. Knut giftet seg for 2.gang i 1668 m. Olave Rasmusdtr. fra Hatlebakken,Vågnes. De bodde som kårfolk noen år, flyttet senere til Danielgarden på Korsneset.  
• Nr. 2. Knut Larsen Vedde (1866-1945). Han giftet seg 1889 med Nikoline Jensdtr. fra Molværs-Rema i Langevåg (1868-1937). De hadde 8 barn. Brukere ca. 1889-1920. 

Pe-garden/Pe-Larsgarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Peder Pedersen Engeset i Borgund (ca. 1786-1840). Han var gift i 1816 med Brite Arnesdtr. fra Synnaland i Haram (ca. 1767-1846). Hun var enke etter forrige bruker. Bruker 1816-1833. 

Ett annet navn på bruker er: Pe-Larsgarden. Det må være etter Lars Olsen Ljøen (1869-1948). Han var gift med Inger Marie Hansdtr. fra Løvoll i Norddal (1869-1920). De hadde 6 barn. Bruker 1894 – 1925. 

Rasmusgarden, tidligere Jetmundgarden, bnr. 3

Bruket har i dag navn etter Rasmus Pedersen fra Fjørtoft i Haram (1866-1951). Han var gift med Lisa Jetmundsdtr. Vedde (1867-1957) som var fra bruket. De hadde 9 barn. Bruker 1891 – 1934. 

Ett tidligere navn på bruket var Jetmundgarden. Det var etter Jetmund Nilsen Eikrem (1836-1889). Han var gift med Berte Larsdtr. Vedde (1838-1918). De hadde 5 barn. Brukere 1860 – 1891. Jetmund omkom på sjøen 23. mars 1889 sammen med to sønner. De hadde levert rogn i byen og var på vei fra Ålesund til Hustruhavn på Valderøya.   

Matrikkelgården Veddegjerde, gnr. 89.

Rasmusplassen, bnr. 10

Bruket har navn etter Rasmus Karlsen Molaup Sandvik Djupdal (1825-1878). Han var gift med Oline Mortensdtr. Djupdal (1833-1909). De hadde 9 barn. Brukere ca. 1871 til først i 1880-åra. Rasmus og Oline var tidligere brukere av Djupdalen, bn.nr. 8 under Fyllingen i tiden ca. 1858 til ca. 1871.Matrikkelgården Bratthaug, gnr. 91.

Lillehaug, også kallet Villemgarden, bnr. 5

Bruket har navn etter Vilhelm Karlsen Grønmyr (1875-1959). Han var gift med Lovise Peterdtr. Myrset fra Hundeidvik (1874-1956).  De hadde 7 barn. Bruker før 1920 til 1959.

Vilhelm overtok garden etter sin far som het Karl Villemson Fylling.

Vilhelm drev hestetransport i Langevåg, og det var han som oftest var brukt i begravelser.

Matrikkelgården Holen, gnr. 92.

Nilsholen, bnr. 1 

Bruket har navn etter Nils Olsen (ca.1708-1778). Uvisst hvor han kommer fra. Han var gift med Marte Jonsdtr. Barstad, død før 1742. De hadde 2 barn. Bruker ca. 1742 – ca. 1778.

Botolfsgarden/ Ingebrigtgarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Petter Botolfsen. Han var gift med Karen Iversen (1859-dødsår uvisst). 

Peter var også emissær. De hadde 3 barn. Brukere ca. 1890-før 1900. 

I dag heter garden Ingebrigtgarden etter Ingebrigt Monsen Skylstad (1845-1911). Han var gift med Anna Laurentse (1855-1936) fra Haram. De hadde 3 barn. Brukere før 1900 – 1917.  

Petterholen, bnr. 3

Bruket har mest sannsynlig navn etter Petter Johannesen (1833-1919) fra Roaldsand i Haram. Han var gift med Karen Hansdtr.(1830-1890) fra Lille-Nørve. Bruker ca. 1861 – 1903.

Matrikkelgården Vågnes, gnr. 94.

Hansplassen. bnr. 5

Bruket har navn etter Hans Ingebrigtsen (1823-1900) fra Slinningen. Han var gift med Jakobine Kristoffa Larsdtr. Vågnes (1830-1869). Hun var fra gården. De hadde 4 barn. 

Bruker ca. 1856 – ca. 1889.

Eliasplassen, bnr. 6

Bruket har navn etter Elias Madsen Vågnes (1836-1907) som var fra garden. Han var gift med

Pauline Pedersdtr. Tøssebro (1833-1922) fra Skodje. De hadde 4 barn. 

Bruker ca. 1865 -ca. 1896.

Didrikplassen, bnr. 8

Bruket har navn etter Didrik Nilsen (ca.1819-uvisst dødsår) fra Rogne, Haram. Han var gift med Marie Andersdtr. Flem fra Haram (ca.1819-1890). De hadde 6 barn. 

Bruker 1851 – ca. 1882.

Georgplassen, bnr. 10

Bruket har navn etter Georg Knutsen (1818- uvisst dødsår) fra Bergen. Han var gift med Oline Sevaldsdtr. Kaldhussæter (ca.1815- uvisst når hun døde). De hadde 2 barn. 

Bruker 1848 – ca. 1872. 

Larsplassen. bnr. 12

Bruket har navn etter Lars Petersen (1838-1901) fra Åse. Han var gift i 1865 med Pernille Arnesdtr. Viddal (ca.1830-1875) fra Hjørundfjord. Pernille fikk innflyttingsattest som tjenestejente til Djuphavna i 1858. De var plassfolk her i alle fall fra de giftet seg. De hadde 2 barn. Bruker ca. 1865 – ca. 1894.  

Hansgarden, bnr. 13

Bruket har navn etter Hans Larsen fra Indre Høydalen, Volda (1810-1894). Han giftet seg med Anne Eliasdtr. fra Øygarden, Volda (ca.1816-1877). De hadde 6 barn. 

Bruker 1841 – ca. 1879.  

Ananiasgarden/Olaplassen, bnr. 16

Bruket har navn etter Annanias Steinarsen fra Urvika i Skodje (ca.1814-1855). Han var gift 1. gang i 1843 med Marte Ellingsdtr. fra Austigard i Eikesdalen (ca.1806-1851). De hadde 4 barn. Annanias giftet seg for 2.gang i 1852 med Oline Olsdtr. Urke (ca.1809-1873). De fikk 1 barn som døde i fødsel. Så giftet han seg for 3.gang i 1875 med Berte Berntsdtr. Vatne (ca.1833-1884) i Ørsta. Bruker ca. 1845 – 1857.

Neste bruker var Ole Gunnarsen fra Vegsundvågen i Borgund. (1826-1904) og bruket ble kallet for Olaplassen. Han giftet seg i 1864 med Laurentse Knutsdtr, (ca.1826-1876)) hun var fra Synnaland i Haram og var enke etter forrige bruker, de fikk 2 barn. Ole gift for 2. gang i 1878 med Hansine Gulliksdtr. fra Høydalsvika i Volda, (ca.1835-1912), de fikk 1. barn. 

Bruker 1864 til 1890, bruket blir nå kalt for Ananiasgarden.

Urkevika, bnr. 20

Bruket har navn etter Ole Nilsen Urke (ca.1800-1847) fra Hjørundfjord. Han var gift med  

Marte Olsdtr. Urke (ca. 1817- uvisst når hun døde). De hadde 2 barn. Ole omkom på sjøen, og Marte giftet seg for 2.gang i 1848 m. Ole Bårdsen (1819-1896) fra Saltre i Hjørundfjord. De hadde 4 barn. Brukere 1845 – 1874.

Erikgarden, bnr. 30

Bruket har navn etter Erik Eriksen fra Rødsethatlen i Borgund (1825-1882). Han var gift med Johanne Pedersdtr. fra Sykkylven (1830-1925). De hadde 5 barn. Brukere 1856 – ca. 1888.

Matrikkelgården Hamna, gnr. 97.

Hamna var opprinnelig ikke ett gårdsbruk, det var ett handelsted, grunnlagt ca. i slutten av 1600-tallet og nedlagt ca. 1820.

Nilsholmen/ Fransholmen, i dagligtale Vågnesholmen 

Nilsholmen har navn etter Nils Jensen fra Horsens i Danmark (ca.1615-uvisst dødsår). Han var gift med Mein Klausdtr. Svertz (?), d. ca. 1692. De hadde 4 barn. Bruker ca. 1645- sist i 1670-åra.

Holmen skiftet navn til Fransholmen når Frans Stochberg drev handel der i sluttene av1690-årene Frans var fødd (1673- uvisst dødsår). Stochberg-familien kom fra Holbæk i Danmark. 

Mor til Frans, Anne, var datter til forrige bruker, Nils Jensen, se ovenfor. 

Frans  er den første kjente utvandrer fra Sula i 1706.  

Andersgarden/Havnegjerde, bnr. 1

Bruket har navn etter Anders Nilsen fra Alnes i Grytten (ca.1787-1853). Han var gift med Magnhild Andersdtr. fra Grytten (ca.1789-1863). De hadde 3 barn. Bruker 1841 – ca. 1851.

Knutsplassen, bnr. 2

Bruket har navn etter Knut Jonsen fra Indre Hovden i Ørsta (ca.1821-1892). Han var gift med Guri Jakobsdtr. fra Alnes i Grytten (1814-1902). De hadde 5 barn. Bruker ca. 1848 – 1889.

Karlgarden, bnr. 5

Bruket har navn etter Karl Jonsen (1805-1875) fra Straumegjerde. Han var gift i 1835 med enke Berte Larsdtr. fra Jyljebøen (ca.1799-1833). Berte var enke etter forrige bruker. Hun hadde 2 barn i 1. ekteskap og 1. barn i 2. ekteskap.

Matrikkelgården Urvika, gnr. 98.

Massplassen, bnr. 2

Bruket har navn etter Mats Ananiassen Nedrelid (ca. 1813-1883) fra Hareid. Han var gift med Berte Jakobsdtr. (ca.1816-1858). De hadde 6 barn. Bruker 1857 – ca. 1878.

Stiga- Sivertplassen, bnr. 3

Bruket har navn etter Sivert Knutsen (1843-1892) fra Volda. Han var gift med Malene Andersdtr. fra Volda (1843-1934). Barnløse. Brukere 1883 – 1908. Sivert omkom i en storm utenfor Slinningen, 17.12. 1892, sammen med 7 menn fra Sula.

Berngarden, bnr. 2

Bruket har navn etter Bernt Sivertsen f. Brandal (1819-1893) fra Hareid. Han var gift med Gjertrud Hansdtr, Ytterland (1810-1883). De hadde 2 barn. Bruker ca. 1853 – 1893.

Matrikkelgården Fylling, gnr. 99.

Knutegarden. bnr.1

Bruket har navn etter Knut Hansen Vasstrand (1831- uvisst dødsår). Han var gift med

Anne Olsdtr Lid, Stranda. De hadde 1 sønn. Brukere 1862 – 1864.

 Familien flyttet til Ålesund før 1865, og i 1900 var de gårdbrukere på Sævollen.

Tore-/Jensgarden, bnr. 2

Bruket het Toregarden fra 1864 til ca. 1890 etter Tore Jakobsen Bjørke (ca. 1827-1911). Han var gift med Kristiane Knutsdtr. Aklestad (ca. 1840-1933). De hadde ett pleiebarn. Bruker 1864 – ca. 1890. 

Bruket skiftet navn ca. 1890 til Jensgarden etter Gunnar Jens Andreas Brusdal (1862-1952), g. m. Jensine Olsdtr. Molværshavn (1865-1935). Jens brukte Fylling som familienavn. De hadde 9 barn. Bruker fra 1890. 

Villemgarden/Emtegarden, bnr. 6

Bruket har navn etter Vilhelm Nikolaisen Spjelkaviknes (ca.1806-1878). Han var gift med Jakobine Knutsdtr. Reitehaug (ca.1799-1860). De hadde 3 barn. Bruker ca. 1832 – ca. 1860.

 I den senere tid ble gården kalt Emtegarden etter Emte Pederdtr. Erstad fra Sykkylven. Hun var enke etter Johan L. Fylling som var eier av garden.

Br.nr. 9 Samuelplassen, bnr. 9

Bruket har navn etter Samuel Endresen Urke (ca.1811-1880). Han var gift med Kanutte Olsdtr. Lorkenes (1802-1873). De hadde 4 barn. Bruker ca. 1837 – ca. 1865.

 I dag: Henninggarden, etter Henning N. Fylling.

Berngarden, bnr. 12

Bruket har navn etter Bernt Kolbeinsen fra Vikane (1833-1903). Han var gift 1866 med Laurentse Endresdtr. Veddegjerde (1837-1930) fra i Hjørundfjord. De hadde 6 barn. Bruker 1866 – 1903.

Jakobgarden. bnr. 13

Bruket har navn etter Jakob Hansen Slinning (ca. 1799-1875). Han var gift 1830 med Laurentse Sivertsdtr. fra Gjerde i Sykkylven (1794-1870). Bruker ca. 1840 – ca. 1860.

Matrikkelgarden Kipperberg, gnr. 102.

Karlgarden, bnr. 1

Bruket har navn etter Karl Olsen fra Klokk i Ørskog (1810-1902). Han var gift med Lovise Larsdtr. fra Stordalen (1822-1904). De hadde 2 barn. Bruker før 1875 – sist i 1880-åra.

Berngarden bnr. 2

Bruket har navn etter Bernt Sivertson fra Mattiasgarden, Rørstad (1819-1893). Bernt var født på Brandal. Han var gift med Gjertrud Hansdtr. fra Ytterland, Borgund (1810 -1883).

Brukere ca. 1853-1893, 

Dale, bnr. 3

Bruket har navn etter Peder Eriksen Dale, fra Fræna (1845-1924). Han var gift med Oline Pålsdtr. fra Aksla i Borgund (1853-1918). Han kjøpte bruket i 1902. Brukere 1902-1924. I folketellingen 1900 bodde Peder og Oline i Villemgarden i Fylling.

Matrikkelgården Kipperholmen, gnr. 103.

Kristiangarden, bnr. 1

Det er Andreas Kristian Larsen (1838-1904), som har gitt navn på bruket. Han var gift med Petrine Ingebrigtsdtr. fra Høydalen i Volda (ca.1838-1876). De hadde 2 barn. Bruker ca. 1868-1904. 

Matrikkelgarden Kippervik gnr. 104.

Gårdsdriften nedlagt ca. 1750, den øde gården skiftet navn fra Kipperberg til Kippervik, og vart kun brukt til utslått. I 1803: «Øde og brukes alene til høyslette av eieren» 

Matrikkelgården Molvær, gnr. 109.

Lauris-Molvær/Gårdsbruket, bnr. 1

Bruket har navn etter (Petter) Laurits Pettersen Vedde (1847-1904) fra Knutegarden på Vedde. Han var gift med Marie Jensdtr. Widerøe (1854-1934) fra garden. De hadde 8 barn. Brukere ca. 1877 – 1916. Marie solgte gården/bruket til O. A. Devold i 1916.

Jakobgarden, bnr. 4

Bruket har navn etter Jakob Sivertsen Myklebust, Ørsta (ca.1790-uvisst dødsår). Han giftet seg med Berte Larsdtr., f. ca. 1792. De hadde 5 barn. Brukere 1840/49 – 1854/57. Familien utvandret til Amerika i 1857.

Mikalgarden, bnr. 7

Bruket har navn etter Mikal Larsen Bjørlykke fra Vatne (ca.1829-1914). Han var gift med Johanne Larsdtr. Vågnes (1835-1920). De hadde 4 barn. Bruker 1864 – 1895. 

Johangarden, også kalt Storsteinmyra, bnr. 9

Bruket har navn etter Johan Jonsen fra Haram (1805-1874). Han var gift 1.gang med Anne Olsdtr. (ca.1786-1847). Johan giftet seg for 2. gang med Karoline Johannesdtr. fra Fiskarstrand (1825- uvisst dødsår). 8 barn i 2. ekteskap

Gamlemyra/Lambertgarden, bnr. 17

Bruket har navn etter Lambert Johansen Luth fra Larsgarden i Borgund (ca.1794-1867). Han var gift 1. gang med Randi Ananiasdtr. fra Skodje (ca.1784-1860).

Lambert giftet seg 2.gang i 1866 med Olave Karlsdtr, Steinnes fra Volda (1824- uvisst dødsår). Lambert hadde 4 barn, alle i 1. ekteskap. Bruker av plassen i tiden 1829 – 1835. 

Familien flyttet til Buholmstranda i Ålesund. 

I folketellingen for 1865 for Borgund Kommune, under Gammlemyren, står Lambert oppført sammen med sin yngste sønn, Jakob (1834-1871), på Buholmstranda som fattiglem.

Ingen av etterkommerne etter Lambert lever i dag på Sula. 

Matrikkelgården Stadsnes, gnr. 111.

Bolneset bnr. 1

Bruket kan ha navn etter Boel Jetmundsdtr. Øren (ca.1714-1781). Hun var gift med Anders Olsen, d. 1764. Brukere ca. 1759 – ca. 1801. 

Ole-Pettergarden, bnr. 3

Bruket har navn etter (Ole) Petter Torsen fra Fremre-Grønning i Norddal (ca. 1821-1897). Han var gift med Petrine Larsdtr. fra Vik i Ørskog (ca.1821-1899). De hadde 3 barn. Brukere ca. 1862 – ca. 1898.

Bruket kalles i dag for Hau-Pettergarden etter Petter Lauritsen Fylling, (1891-1968). 

Han var fra bruket. Gift 1916 med Anna Jonsdtr. Tørrum fra Oksvoll i Sør-Trøndelag, (1895-1964). Bruker fra 1915. 10 barn. Petter var skipper og reder, og han hadde 3 båter: «Von», «Sigurd» og «Haugen». I flere år drev han fiske i Ishavet. 

En av båtene, «Haugen», ble i aprildagene i 1940 rekvirert av styresmaktene og utførte en stor innsats langs norskekysten helt opp til Nord-Norge. I oktober 1941 ble «Haugen» med Petters tillatelse «stålen» og gikk til Shetland med 39 rømlinger om bord. Han fikk 4000 kr. i erstatning for «Haugen». Pengene tok han vare på og betalte disse tilbake når «Haugen» kom tilbake til Langevåg etter krigen. Om dette kan en lese i: Årsskrift frå Sula 1995, s. 53 til 62. 

Jetmundgarden, bnr. 5

Bruket har navn etter Jetmund Pedersen fra Megarden i Sykkylven (ca.1795-1878). Han var gift med enke Pernille Jakobsdtr. Solevåg. De hadde 3 barn. Bruker 1823 – 1857.

Hansgarden, bnr. 6

Bruket har navn etter Hans Hansen Stadsnes (1869-1930). Han var gift med Gurine Pedersdtr. Vedde (1860-1914). De hadde 4 barn. Bruker 1889 – 1924.

Syvergarden, bnr. 7

Bruket har navn etter Sivert Sjursen Stadsnes (ca.1799-1878). Han var gift 1. gang i 1824 med enke Marte Pedersdtr. Stadsnes (ca.1768-uvisst dødsår). Sivert giftet seg for 2.gang i 1826 med Anne Pedersdtr. fra Megarden i Sykkylven (ca.1793-1876). De hadde 7 barn. Bruker 1824 – ca. 1852.

Gunnagarden, bnr. 8

Bruket har navn etter Gunnar Rasmussen fra Høydalen i Volda (ca.1775-1860). Han var gift med enke Ingeborg Eriksdtr.(ca.1759-1824). Bruker 1815 – 1845.

Pe-neset, bnr. 9

Bruket kan ha fått navn etter Peder Knutsen Stadsnes som fikk bygsel på bruket i 1837 og var bruker til ca. 1850. 

Matrikkelgården Molværsmyr, gnr. 112.

Vold, bnr. 3

Bruket har navn etter Karl Larsen Vold, fra Akselvolden i Ørskog (1867-1945). Han var gift med Johanne Larsdtr. fra Fausadalen (1875-1953). De hadde 3 barn. Bruker 1912 – 1943. 

Matrikkelgården Sandvik, gnr. 113.

Rasmusgarden, bnr.3

Bruket har navn etter Rasmus Jensen Sandvik (1849-1916). Han var gift med Berte Pålsdtr. Giskegjerde (1840-1930). De hadde 7 barn. Bruker ca. 1867 – ca. 1900.

Ystengarden, bnr. 2

Bruker har navn etter Olai Myklebust fra Myklebust i Vanylven (1862-1947). Olai gikk under navnet Ysten, etter yste/vestre bruket på Sandvika. Han var gift med Anne Pedersdtr. Sandvik (1862-1943) fra bruket. De hadde 2 barn. Bruker ca. 1901 til 1940.

Sevringarden, bnr. 4

Bruket har navn etter Severin Koldbeinsen fra Eikremsvikane (1836-1905). Han var gift med Berte Jensdtr. Sandvik (1844-1921). De hadde 7 barn. Brukere 1867- 1907.

Søre-Sula.

I 1959 ble 7 garder på søre Sula overført fra Hareid Kommune til Borgund kommune.

Navn og nummer på disse kan en se i numerisk oversikt på første side i dokumentet. I bygdebøkene for Hareid og Sula er det kun for Nøringset og Lassegård det er nevnt navn og disse er brukt i oversikten.

Matrikkelgården Nøringset, gnr. 191.

Oksavika – Syvergarden, bnr. 2

I følge Stadnamn på Sula, utgitt av Sula Kommune, kart 27-A, kommer navnet Oksavika etter en bukt utfor osen av Svardalselva.  Oksavika var en husmannsplass under Nøringset og ble eget bruk i 1884. I dag kalles plassen for Syvergården, se denne.

Navnet Syvergarden er etter Sivert Hansen Sulabakk (1833-1890). Han var gift med Nille Olsdtr. Nøringset (ca.1832-1910). De hadde 5 barn. Brukere fra 1860 til midten av 1890-åra.

Bortkomne plasser ved Nøringset.

Pernilletufta

Har navn etter Pernille Finnsdtr. Snipsøyr (ca.1773-1840). Hun var gift med Peder Toresen Nørve (ca.1771- uvisst dødsår). De hadde 6 barn.

Ingetufta

Har navn etter Inger Børresdtr. Hånes, Rovde (ca.1745- uvisst dødsår). Hun var gift med Ole Pedersen, d. ca. 1788.  De hadde 3 barn.

Malinatufta

I Sula Soga, bd.2 står det at husmannskona Malina hadde stova si her. Under hovedbruket Nøringset i tidsrommet 1690 – 1738 er nevnt to kvinner, den ene het Mali, den andre Malene. Kanskje en av disse har gitt navn til tufta?

Matrikkelgården Lassegard/Kyrkjebø gr. nr. 197.

Uvisst hvem som har gitt navn til gården. Lasse er et nordisk kjælenavn for Lars. I bygdebøkene for Hareid og Sula er nevnt flere personer med navnet Lars, enten som fornavn- eller etternavn, uvisst hvor de kommer fra, lite personale opplysninger, men noen av dem må ha gitt navn til gården. Ett annet navn på gården er Kyrkjebø.

Før 1611–1635 Kolbein Larsson, var gift, enken nevnt i 1636. Kolbein var soldat i 1611.

1626–1634 Lars Jonsson, husmann, han var «forarmet», i 1634 og gikk trulig fra bruket.

1636–1652 Jan eller Johan Larsson, brukte halve bruket.

1645–1666 Hans Larsson, brukte en større part av bruket, sønnen, Peder, neste bruker, han bygslet en del av garden i 1667.

a) Årsmelding.

b) Revidert rekneskap.

c) Val av:

– leiar for eitt år.

– to styremedlemer for to år (av fire

styremedlemer går to ut annakvart år).

– to varamedlemer for eitt år.

– to revisorar for to år.

valnemnd på tre medlemer for eitt år.

e) Innkomne framlegg.

Alle som møter fram og som har betalt

medlemskontingent for siste år, kan stemme. Eitt

medlemskap gir ei stemme. Saker som skal behandlast

på årsmøtet må vere innkomne til styret seinast åtte

dagar på førehand.

Sula Sogelag og Trykkerimuseet inviterer til eit ope møte med føremål å knyte til seg potensielle nye styremedlemmer og andre bidragsytarar. Når det er sagt er alle velkomne, om ikkje anna for å få seg ein kaffi.

• Er du oppteken av å ta vare på lokalhistorie og kulturminne?

• Glad i å skrive?

• Flinke med økonomi?

• Hendig?

• Kjend med styrearbeid?

• Ein rev i å søkje om midlar og snakke med sponsorar?

Om du berre har ein (eller færre!) av desse eigenskapane, synest vi du skal kome til dette møtet, og ta med tankane dine om kva du ønskjer å bidra med på reisa.

Sted: Sula Bibliotek

Adresse: Fyllingvegen 11, 6030 Langevåg, Norge

Tid: 14.mars 2024 kl. 18:00 – 20:00

Link til kilde

(f.20.03.2018 – d.07.10.2013)

Ingrid er fødd og oppvaksen på gard og ho vart gardbrukarkone etter at ho hadde vore ute i arbeid og teneste fleire stader. Mellom anna vart ho snippesyar på skjortefabrikken Alvo på Stranda i fire år. Der var ho og med i aktivitetar som teater, folkeviseleik, gymnastikktropp, dans songlag og losjen. Det første løna arbeidet ho hadde, var å kjøyre grus på vegen ut til Sulesund med hesten Willson. For det fekk ho seks kroner dagen. Etter at ho kom attende til Eikrem var ho innom kommunestyre, var leiar for husmorlag, hagelag og sjømannsforening. Ho sydde damekjolar etter mål og fasong, og ho var kokke ved bryllup på Allheim. Ingrid har fem born, 11 borneborn og 16 oldeborn. Ho nyt turar ute i det fri, og ho har vore på mange reiser til andre land. Ho broderer bunader, skjorter og kep, og leverer dei ferdig montert.

Her er ho også frå eit innslag på Norge Rundt

9 mann, derav 5 frå Langevåg omkom og etterlet seg 4 enkjer og 14 mindreårige born.

Av Arne E. Dybdal.

Det vekte stor sorg og mykje merksemd då båten «Solon» frå Slinningen forliste natta mellom 16. og 17 desember 1901, under storsildfiske på Svinøy-feltet, og alle ni om bord omkom. Fem av desse var frå Langevåg, tre frå Hessa og ein frå Hjørundfjord. Dei omkomne etterlet seg 7 enker og 30 born – dei fleste mindreårige. Forutan sorg og medkjensle med dei etterlatne, vekte «Sollon»s mystiske og sporlause forsvinning også undring og rettkomen mistanke om andre årsakjer til forliset enn uvêret. Båten var ganske ny, stor og sterk, og var bygd i Hardanger.
«Solon», som var ein skonnert med to mastrer, siglde ut på Svinøy-havet for å drive etter silda. Vêret var fint heile dagen, men om kvelden sette det inn med tjukne og storm.
«Solon» var den yste og vestlegaste av drivararne. Det var det siste dei såg av båten.
Til tross for at det var dårleg vêr denne natta, er der grunn til mistanke om at «Solon» vart nedkjørt av ein eller annan dampbåt. Det fanst ikkje spor av vrakgods, bortsett fra ei halv garnlenke som var kappa, og denne blei i ettertid tatt vare på av ein fiskar frå Vigra.
Han kom til Langevåg og ville levere den til enkja Emte Fylling, men ho ville ikkje ha lenka,
og let Vigra-fiskaren behalde henne. Det gjekk også seinare rykte om at det skulle ha vore ein utanlandsk lastedampar som denne natta først skulle ha vore heilt inn til kysten, deretter gått til havs igjen, og så kom inn til Ålesund med ein liten skade i baugen som var overstroken med ny maling. Det gjekk og rykte om ein som hadde vore passasjer på eim dampbåt, at det under kysten hørte eit sterkt brak, skrik og skrål. Men då dei ville på dekk for å sjå, blei dei kommanderte ned under dekk og dørene slått igjen. Seinare gjekk det og rykte om eit brev frå ein som hadde vore mannskap på eit utanlandsk dampskip. Han låg på sitt siste og ville lette samvitet ved å fortelje at dei ei natt hadde gått på eit fartøy ved norskekysten. Til tross for etterrøking kom det ikkje til noko oppklarning.

Bjarne Rabben skriv i si bok: «Folk ved havet III» om dette forliset:

«Då sildefiskarane ein dag i desember 1901 måtte berge seg og søkje hamn for sørveststormen, skreiv Sunnmørsposten at det var «et storartet skue» då hundrevis av farty kom siglande og stimande inn leia til Ålesund. Det var mindre storata det som hende på havet denne uversnatta, natta til 17 desember. Då gjekk Borgund-båten «Solon» ned med heile mannskapet, åtte frå Borgund og ein frå Hjorundfjord.

Det hende fleire ulukker denne natta. På dekksbåten «Maaden» frå Syvde vart føraren slegen ut av ein brotsjø. Ein Volda-båt hadde og mist ein mann. Ein båt frå Sande likeeins. Ein Ålesunds-båt siglde seg på fallet Daudingane ved Haramsøya og forliste, men mannskapet berga seg i lettbåten. Ein dekksbåt frå Stadtlandet miste ein mann. Etterpå vart dekksbåten i seglsliten stand berga inn til Ålesund av redningsskøyta «Feie». Ein annan dekksbåt frå Stadslandet hadde kollsigl, men mannskapet berga seg i doryen, der dei med den einaste åra dei hadde styrde unna vinden nordover til dei vart berga av ei skøyte. Då «Solon» ikkje kom heim att, vart det telefonert til søre Sunnmøre, der dei fekk vite at båten hadde vore innom Flåvær. Då «Solon» heller ikkje kom til rette dagane etter, vart båten etterlyst på nytt, og då kom det for dagen at den båten som hadde vore innom Flåvær, var eit anna farty med same namn. No var det julaftan og storhelg, men tre redningsskøyter, ein dampbåt frå Ålesund eit rutedampskip frå Kristiansund tok ut på leiting. Dei fann ikkje anna enn nokre garn med avhogen kabel, som hadde tilhøyrt «Solon».Denne natta vart kalla «Solon-natta».  Mange båtar hadde ein hard tørn med å berge seg til lands i uveret. «Fiskarane tok til å drage og berge garna,» fortel L. K. Grønnevet, som var ute den natta. «Stormen vart så sterk at det var vanskeleg å få noko inn. Ingen hadde damp- eller motorkraft å gå opp under med, så det gjekk seint å drage, og mange dreiv saman med garnlenkene. Me fekk inn berre fem garn før me kom saman med ej onnor garnlenke. Me sleit inn på garn for garn til det me valde eit løgje for å få snu båten. Me strekte ein reva stormklyver, og når vinden fylte han, høgde me kabelen, og båten vart snudd mot land».

Ein kan berre tenke seg kva for ei jul det var i heimane til dei pårørande. Det blir fortalt av etterkommarane til dei omkomne at både enkene, borna og andre slektningar gjekk og såg uteter Breisundet i håp om at «Solon» skulle koma heimatt. Det blir og fortalt at juletrea ikkje vart tatt inn i husa denne jula, men stod att ute i hagane til familiane til dei omkomne.

Dei 5 som omkom frå Langevåg var:

Tre brør av Fyllingslekta frå Villumgarden/Emtegarden i Langevåg. Desse hadde ein eigen fiskebåt som heitte «Brødrene» og som dei hadde leigd bort dette året under sildefiske. Dei valde å bli med «Solon», då dette var ein av dei største fiskebåtane som dreiv sorsildfiske dette året.

1. Johan Elias Larsson Fylling, 34 år, gardbrukar og fiskar og gift med Emte Erstad, frå Sykkylven. Då Johan kom bort hadde enkja Emte kun 65 øre i kontantar ved sida av gardsbruket, som i ettertid fekk namn etter ho: Emtegarden. Johan fekk skøyte på garden i 1900 og Emte brukte jorda så lenge ho levde.  Johan etterlet seg enkje og 4 born:

1.1. Mathea, 10 år, ho vart gift med Sigvald Beitveit frå Leikanger på Stadtlandet. Han omkom på sjøen 37 år gamal i 1925. Mathea og Sigvald fekk 4 born.

1.2. Ingeborg, 9 år, ho vart gift med Johan Rørstad og busett på Fiskartranda, dei fekk 3 born.

1.3 Petra, 4 år, ho vart gift med Elias Borgundvåg og busette seg i Borgundvåg, Stadtlandet, dei fekk 3 born.

1.4. Lars, 2 år, han vart gift med Anna Egeland frå Høle i Høgsfjord og busette seg i Kvernavik, Stavanger, dei fekk 2 born.

2. Hans Peter Larsson Fylling, 29 år og gift med Hansine Vågnes frå Hansgarden i Vågneset. Hans etterlet seg enkje og 3 born:

2.1. Ole, 4 år, døde ung.

2.2. Lars 2 år, han omkom i april 1917 som fangstmann på ishavsskuten «Herkules 2»[1]

2.3. Hans, fødd 1 månad etter at faren kom bort. Hans vart stuert og gift med Alfhild Fårberg frå Ålesund. Dei var busette i Langevåg og fekk to døtre.

3. Ole Martinus Larssen Fylling, 22 årog vart gift med Anna Emblemsvåg frå Emblem. Ole og Anna fekk ein son,

3.1. Ole, han vart fødd ca. 2 månader etter faren kom bort. Han vart skipper og snikker og gifte seg med Anna Marie Viken frå Hustad i Romsdal. Dei busett seg i Langevåg, dei fekk to søner. Anna gifte seg oppatt med syskenbarnet til mannen sin, Knut Steinsvik frå Herøy, og tok Steinsvik som etternamn.

4. Petter Severin Ingvald Gundersson Stadsnes, 17 år, kokk, ugift. Han var frå Jetmundsgarden i Stadsneset.

5. Johan Eliasson Vågnes, 39 år. Gardbruker og fiskar, busett på Stølhaugen i Vågneset. Han var gift med Petrine Larsdtr. Molværsmyr. Han etterlet seg enkje og 6 born:

5.1. Edvard, 11 år, han omkom 24.12.1915 ved d/s «Lihaug» s forlis i Skagerak.[2]

5.2. Lina, 8 år, vart gift med murer Ola Kristiansen.

5.3. Ragna,7 år, vart gift med gardbrukar og fiskar Ferdinand Vågnes

5.4. Petra, 4 år, vart gift med fabrikkarbeidar Gustav Vogel. 5.5. Ovidia, 1 år, vart gift med stuert Ragnvald Veddegjerde, han omkom i Nordsjøen i 1942 [1]

5.6. Johanne (eller «Donna») fødd 8½ månad etter farens død, ho vart gift med maskinist Ludvik Heen[2] som omkom under flyangrepet i Laksevåg, Bergen 04.10.1944.

Alle borna til Johan og Petrine vart busette i Langevåg. (Far til Petrine, Lars Molværsmyr, omkom på sjøen 52 år gamal 10. april 1888 i nedlest båt på veg heim til Langevåg frå fiske ved Valkve, Godøya.)

Dei som omkom frå Hessa var:

6. Laurits Nikolaisen Hessen, 47 år. Gardbrukar og fiskar og gift med Agnete Fredriksdtr. Blindheim. Dei var busette på Niklagard på Hessa. Laurits etterlet seg enkje og 9 born:

6.1. Petra, 19 år, ho vart gift med August Strand frå Halgeland og busette seg på Hessa. August dreiv som fiskar.

6.2. Nikolai, 18 år, han vart gift med Anna Karoline Kvistad frå Hjørundfjord, gardbruker på Niklagarden. Nikolai dreiv også sjøbud i nærheten av Hessaskaret.

6.3. Fredrik Cornelius, 16 år, han vart gift med Oline Holen frå Ålesund, busett i Ålesund der Fredrik dreiv meklarforretning.

6.4. Sofie, 11 år, gift med Louis Larsen frå Blindheim, busett i Ålesund.

6.5. Laurits, 10 år. Gift med Hermanda Richardsen frå Kvæfjord, busett på Hessa. Laurits var skipper.

6.6. Severin, 9 år, gift med Bertha Garshol frå Ålesund, Også Severin var skipper.

6.7. Marte, 7 år, gift med Karl J. Holstad frå Hareid, busett på Hareid. Karl var sjømann.

6.8. Klara, 5 år, gift med Halvard Årum, busett i Drammen, der dei drev Victoria Hotell i Drammen.

6.9. Nils, 2 år, busett i Ålesund, han var kontormann hos broren Fredrik.

7. Ingebrigt Olsson Slinning, 45 år, fiskar og gift med Anna Karoliusdtr. Busett på Nygård eller Koroliusplassen på Ytre- Hessa. Han var medeigar og førar av «Solon», han etterlet seg enkje og 6 born.

7.1. Klara, 11 år, ho vart gift med Ole Larsen, busett i Ålesund/Hessa.

7.2. Berntine, 9 år vart fift med Kristian Akselsen og busett i Oslo.

7.3. Olga, 7 år, gift med Mathias Rørstad frå Fiskarstranda, busett på Hessa. 

7.4. Karl, 6 år, gift med Kristina Aksnes, busett på Hessa.

7.5. Astrid, 2 år, ho voks opp på Humla og vart gift med Severin Hanken. Dei busette seg på Nilsgarden på Humla.

7.6. Ragna, ½ år, gift med Karl Breivik og busett i Ålesund.

8. Johan Petersson Slinning, 40 år, medeigar i «Solon». Johan var opplinneleg frå Ytre-Øyra i Hjørundfjord og var gift med Johanne Johansdtr. frå Hareid, og dei var busette på Slinningsneset. Han etterlet seg enkje og utan born.

Omkomen frå Hjørundfjord:

9. Ivar B. Saltre, 26 år, gardbrukarson og fiskar, ugift og busett på Saltre i Hjørundfjord.Han var syskenbarn til Johan P. Slinning. Far til Ivar var bror til mor til Johan)

For alle ovanstående, som i så mange, mange slike tilfelle, passer Bjørensons ord så godt til ettermæle:

Men vesle fiskerbåt har båret frem så mangen dåd,
Av mot og herlig kløgt,
skjønt aldri den blev trykt.
Og mangen sjømanns liv
Fikk dødens krans av tang og siv,
Som burde hatt i gull
Sitt navn blant kjempekull.
Men titt er ingen med, som bringe kan beskjed.

Kilder: Torbjørn Urke, 1979 Nokre slekter frå Hjørundfjord og Sula.
Bjarne Rabben: Folk ved havet III
Richard Eriksen: artikkel i Sunnmørspoaten 17.12.1951
Anna Smebakk.(Datter til Mathea Fylling Beitveit)

Denne artikkelen stod i Årsskrift frå Sula Sogelag 2001.

[1] Se Årskrift for Sula Sogelag 2015, side 41-56
[2] Se Årskrift for Sula Sogelag, 2012, side 67-77
[3] Se Årsskrift for Sula Sogelag 2015, side 41-56
[4] Se Årskrift for Sula Sogelag 2015, side 41-56
[5] Se Årskrift for Sula Sogelag, 2015, side 41-56

---

---

Av Arne E. Dybdal

Til alle tider har havet krevd sine ofre. Sjømenn og fiskere har fått plutselig uvær over seg og måtte ta opp kampen i den harde striden med storm og sjø. Mange tapte denne striden og ble liggende att. (Rabben, III)
En av de store ulykkesdagene var 18. mars 1872 da minst 27 personer fra Sunnmøre omkom. Derav 7 fiskere fra Sula.
Denne dagen forliste/kullseilte et båtlag med 7 personer ombord et sted utenfor Ålesund, noen kilder skriver Breisundet, andre utenfor Vigra.
6 personer ble reddet, mens en mann omkom.
Vi kjenner kun navnet på en blant de 7 som forliste:
Iver Ellingsen Klokkersund Alvik, (1833-1919)
Når det gjelder navnene på redningsmennene, så vet vi dette, og hvor de kommer fra, takket være Iver Ellingsen Alviks beretning om ulykken.
Se egen artikkel om: Redningsdåden 18. mars 1872, og 7 fiskere fra
Sula omkom på havet i mars 1872.

Iver Ellingsen Klokkersund Alvik:
I B/G, bd.2, side 302 står følgende om Iver Ellingsen Alvik: Han var bruker av Oppigar, bnr. 1, i Alvika fra 1862-1904, sat på bygsel all si dag. I 1861 g. m. Johanne Absalonsdtr. (1842-75, g2g med Tomasine Andreasdtr. Breivik, (Olsvik) (1844-1897, g3g 1898 med Laurense Johansdtr. Hole, Synnylven (1850-1935)
Iver hadde åttring, og var styrmann frå 19-årsalderen til han var gammal mann Om somarane låg han på Egga som kjentmann for svenskane. På bruket bygde han løe første året, og stova året etter. Kår hos sonen, Elling.
Ett oldebarn av Iver Ellingsen Alvik, opplyser at hans oldefar hadde en såkalt dekksbåt litt større enn en åttring som var de vanligste fiskebåter på den tiden. Han dreiv attåtnæring med fiske, da Alvika på denne tiden var en ganske liten husmannsplass eid av kirken.

8 Redningsmenn:

Andreas Andersen Nygård, f. 23.09.1843 fra Plassen – Nygård i Bjørkavåg, gift 16.06.1872 med Karoline (Severine) Johansdtr. Elvadal, f. 20.08.1847, d. 21.06.1884. Foreldrene til Andreas kom fra Bjørkavågen og de hadde 4 barn. En av disse, Oline, ble gift med Karolus Jonsen fra Aksla i Borgund, han var en av rednings mennene, mer om det senere. Andreas og Karoline tok vel over Elvadalen da de giftet seg i 1872.De fikk 6 barn i ekteskapet, en av disse var:
Helene, f. 01.09.1883, d. 09.04.1961, g. m. Ole K. Veddegjerde, bosatt i Langevåg. Det var hun som fikk med seg sølvpokalen, som hun senere gav videre til sitt barnebarn: Oddbjørn Veddegjerde, han bor i dag i Horten.
Andreas g.2.g. i 1886 med Oline Petersdtr. fra Vatne, og de fikk datteren:
Anna Amalie, f. 17.01.1887, hun var gift med Lars Akselsen Dybdal fra Selje.
(Se Sulasoga bd. 5, s. 170)

Karolus Jonsen (Akslen) Nakken, f. 1839, d. 1924. Han var fra Øvste – Aksla, Emblem og tok senere etternavnet Nakken.
Karolus var gift med Oline Andersdtr. Nygaard, som var søster til forannevnte Andreas Andersen Nygård. I B/G, bd. 2, side 341 står følgende om Karolus:
Karolusplassen (no nedlagt) låg vest for innmarka, og vart rydda under Øvste-Nakken ikring 1860. Namnet er etter Karolus Jonsen Akslen (1839-1924), som sat på plassen frå ca. 1865. Men plassen vert i 1860-åra kalla Jonsgar, så det er rimeligvis far til Kaolus, Jon Gundersen Akslen som først har teke jord her. Karolus var g. m. Oline Andersdtr. Nygård (1840-1920. Karolus var dørvakter i Borgundkyrkja i mange år. På plassen hadde han opp til 3 kyr, grisar, og på slutten hest, som sønene hadde kjøpt til han. Jorda vart inndregen under Øvste-Nakken att noko føre 1910.
I folketellingen 1910 for Ålesund, bodde han og kona i Stenvaagvei 9, Ålesund, sammen med familien til deres sønn, Karl, f. 1876, og kona Anna.
Karolus står oppført som bryggearbeider. Karl var skipper og familien bestod av 1 datter og 3 sønner.

Lars Antoniusen Emblemsvaag, f. 20.04.1853, d. 1907. han var født på Antonesgarden i Emblemsvåg. Gift med Marie Eliasdtr. Gjerde fra Spjelkavik.
Far til Lars, Antonius kom fra Spjelkavikgjerde og moren, Marie, fra Nedregård i Spjelkavik. Lars og Marie var brukere av bruket Gjerde i Spjelkavik 1880-1883
Lars og Marie flyttet til Torv gaten Ålesund i 1883 hvor han ble kolonialkjøpmann, de fikk 3 barn. Ved sin død i 1907 brukte familien Spilkevik som familienavn.

Ole Larsen Stenset, f. 1845-1917, g.1867 m. Petrine Olsdtr. Stenset, f. 1845-1929. 5 barn. Ole var fra Sjurgarden, Skodje. Bruker av Olagarden på Skodje som de overtok etter foreldrene til Petrine.
I 1871 fikk han skøyte av svigerfaren på halve bruket «med forholdsmessig andel i huset og tilliggende for 300 spd. med kår til Ola og kona.
Fra Bygdebok for Skodje, bd. II, s. 299: Ole dreiv som dei fleste andre vinterfiske som attåtnæring. I 1872 var han med på ei dramatisk hending då mannskapet på båten han var med, berga fiskarar frå ein båt som kollsiglde i Breisundet. For dette fekk han ein sølvpoka med innskrifta: «Kong Oscar II Sveriges og Norges Konge. Til Ole Gunder Larsen Stenseth. For kjækk og edel dåd 1873.»

Peter Thomas Olsen, fra Skodje, f. 1851-1917, g. 1885 m. Lovise Danielsdtr. Honningdal, f. 1865-1936, 5 barn. ekteskapet. Bruker av Audungarden.
Peter var født på Audungarden (Korsvegen), Indre Skodje.
I Bygdebok for Skodje, bd. I, side 447 står: Han fekk skøtye av far sin i 1885
for 2000.- kr. og kår til foreldra. Stova som er i bruk nå var det han som bygde først på 1900 talet, løe fekk han reist ny i 1889. Tidlegare høyrde og stabbur til i tunet, det var plassert mellom stova og løa, nedfor prestegardsvegen.
Peter Thomas gav skøyte til sonen, Ole, i 1923 for 2000,- kr og kår.

Johannes Jetmundsen Rise, f.1837-d. 1897 Han var fra Larsgarden på Rise i Hjørundfjorden. I H.fj. bd. 5, s.269 står det at han var helseveik, og at han fikk et sylvstaup av kong Oscar II for tapper redningsdåd. I Folketellingen for 1865 står Johannes oppført som: Hjælper dem med Gaardsbruket. I 1875 er han oppført som: Tjenestegut og Fisker. Johannes var ikke gift.

Ole Olsen Hatlen, 1842-1923, fra Flata i Nesset prestegjeld, gift 1876 med Marit Torfinnsdtr. Flaahammeren, 1847-1927, 8 barn, 2 barn døde før de var
3 år gml. Ole overtok bruket etter faren i 1876, og overlet det til en sønn i 1897. Fra Gards-og ættesoge for Nesset II, side 237:
«Ole Olsen var en vaken og energisk mann med levende interesse for samfunnsspørsmål. Han hadde markante synsmåter som han hevda med stor styrke. Han var mangeårig medlem av herredstyret, og ved kommunevalg hende det at han vart vald med største røyste tal. Ved siden av gardsbruket dreiv han også med bygningsarbeid.»

Ingebrigt Olsen Voldstad, (fra Grytten prestegjeld) f.1822 – d. 1876
Fra folketellingen 1865, tellingskrets 002 Heen ytre:
Familien består av: Ingebrigt Olsen, 45 år. Husmann med Jord.
Kone: Eli Jensdtr. f. Monsaas, f. 1824, og barna: Jens, 11 år, Edvard, 8 år,
Jørgen,5 år, Ingebrigt, 4 år, Maria, 2 år.
I folketellingen for 1900 er det kun Eli Jensdtr, f. 1824, sivilstand: enke, og
datteren Marie, f. 1864, ugift, som står oppført. Eli driver et lite jordbruk.

Kilder:
Bjarne Rabben: Folk ved havet III.
Sulasoga.
Bygdebøker for B/G, Skodje, Nesset og Hjørundfjord.
Folketellinger 1865, 1875, 1900 og 1910.

Av Arne E. Dybdal.

Viser til artikkelen om redningsdåden 18. mars 1872.    

05.03.

Jens Henningsen Molvær, f.19.08.1838, d. 05.03.1872, 34 år gml. Jens var fra Bratthaugen, gift 01.06.1862 med Laurine (Gurine) Larsdatter. Fra Bakkane på Molvær. f. 04.02.1838, d. 05.09.1878.De var plassfolk på Bakkane fra de giftet seg. 3 barn i ekteskapet. De 2 eldste var henholdsvis 9 og 4 år gamle, og den yngste ble født 4 mnd. etter at faren druknet. Jens og Laurine har stor etterslekt. Laurine g2g i 1875 med Gunnar Olsen fra Kongshaugen, de fikk et barn som døde ved fødselen, se Sulasoga bd.5, s. 82.

18.03.

(Hans) Nikolai Petersson Bjørkavåg, fra Plassen – Nygård, f. 01.01.1828, d. 18.03.1872. Gift med Ragnhild Joakimsdtr. fra Skjelten i Haram, f. ca.1829, d. 12.11.1897. Bosatt på Plassen – Nygård i Bjørkavåg. De fikk innf. att. hit fra Skjelten i 1854, «for at bosette sig». Nikolai og Ragnhild fikk 8 barn. Nikolai omkom på havet «under Vinterfiske» samen med flere andre fra bygda. Ragnhild drev plassen videre noe år. Som det kommer frem av notisen var Nikolai en strevsom og ordentlig fisker og det var han som var båtfører ved forliset. Nikolai var født utenfor ekteskapet, og han hadde 4 halvsøsken bl. disse var Andreas Andersen Nygaard, og Oline Nygård, Oline var gift med Karolus Jonsen Nakken. Andreas og Karolus var blant 8 redningsmenn som berget et mannskap som forliste same dagen som halvbroren, Nikolai omkom. Andreas og Karolus fikk sølvpokal av Kong Oscar II for redningsdåden. Se egen artikkel om Redningsmenn 8.03.1872. Far til Nikolai, Petter, kom fra br. nr. 1, Mauseidvåg, se Ole Andreas Einarsen nedenfor, se Sulasoga bd. 1, s. 296.

(Elias) Kristian Jakobsson Solevåg, fra Jakobgarden, Solevåg, f. 19.08.1847, d. 18.03.1872, gift 17.07.1870med Anna Hansdtr. fra Engeset, i Borgund. Bruker av Jakobgarden, Solevåg fra ca. 1870.  Ekteparet fikk tvillinger, 2 gutter, Johan og Hans, som var 7 mnd. når faren druknet under vinterfiske. Johan, 1871-1945, ble gift i 1912 med Ragna Andersdatter. Langvatn fra Volda, de fikk 3 barn. I 1896 utvandret Johan til Wisconsin, USA, hvor han var jernbanearbeider. Johan kom tilbake til Norge ca. 1908, og kjøpet Hansgarden på Sunde og tok etternavnet Sunde.se Utvandrarane, side 73. Den andre tvillingen, Hans, 1871 – 1936 ble i 1911 gift med Hansine Larsdatter. fra Skareplassen, Rørstad, og de fikk 2 barn. Bosatt på Hansgarden, Solevåg. Enken etter Kristian, Anna, gift på nytt i 1875 med Hans Pedersen Vedde fra Pegarden på Vedde, og de fikk 5 barn. Stor etterslekt. Se Sulasoga bd. 1 s. 239

Erik Larsson Bjørkavåg, f. 05.11.1819, d. 18.03.1872.  gift 24.05.1846 med (Elen) Olave Jakobsdatter. fra Jakobsgarden, Solevåg, f. 1820 – d. 1889.  Bosatt på Larsgarden Bjørkavåg. De fikk skjøte på garden i 1847, men i 1853 solgte de den videre og tok selv bygsel. Erik omkom under vinterfiske 1872. Ekteparet fikk 6 barn. Den eldste av disse, Lars, f. 1847, omkom på havet i lag med faren. Olave Jakobsdatter. var tante til (Elias) Kristian Jakobsen, se ovenfor. Se Sulasoga bd. 1, s. 286

Lars Eriksson Bjørkavåg, f.10.06.1847, d. 18.03.1872. Ugift. Omkom på havet i lag med faren. Se ovenfor. Se Sulasoga bd. 1, s. 286

Arnt Olesen Furnes, f.14.06.1843, d. 18.03.1872, gift med Severine Jetmundsdtr. Rørvik fra Vigra, f. ca.1846, d. 18.01.1915. De bosatte og bygslet Knutegarden, Furnes fra 1870. Arnt omkom under vintrefiske 18. mars 1872. De fikk en datter, Johanne, som ble gift med Henrik Bjørkavåg og bosatte seg på Pettergarden, Bjørkavåg. og de fikk 10 barn. Enken etter Arnt, Severine, giftet seg på nytt i 1874 med Knut Jetmundsen Saltre, og de fikk7 barn. Se Sulasoga bd. 2, s. 39. og bd. 1, s. 279

Ole Andreas Einarsson Måseidvåg, f. 05.02.1851, d. 18.03.1872. Ole Andreas var fra br. nr. 1 i Mauseidvågen, det same bruket som far til Nikolai Petersen Bjørkavåg, Petter, kom fra. Se ovenfor. Ole var sønn til enken etter Ole Jakobsen som døde 33 år gml.  Ole var bror til Petter, far til Nikolai. Mor til Ole Andreas g2g. i 1847 med Einar Einarsen Sledalen fra Hjørundfjord, og de fikk kun en sønn: Ole Andreas, som omkom på havet 18.03.1872. Se Sulasoga bd.2, s. 48

   

I februar 1873 stod denne notisen i fleire norske aviser (denne er sitert frå Morgenbladet 14. februar):

Ved kongelig Resolution af 7de ds. er det bestemt:
At efternævnte 8 i Romsdals Amt hjemmehørende Mænd: 1) Andreas Andersen Ny-gaard, 2) Carolus Johnsen Nakken og 3) Lars Antoniussen Emblemsvaag, samtlige af Borgunds Prestegjeld Søndmøre Fogderi, 4) Ole Larsen Stensæt og 5) Peter Thomas Olsen Skoue, begge af Skoue Prestegjeld, samme Fogderi, 6) Johannes Jetmundsen Ri-se af Hjørendfjords Prestegjeld, samme Fogderi, 7) Ingebrigt Olsen Voldstad af Gry-tens Prestegjeld, Romsdals Fogderi, samt 8) Ole Olsen Hatlem af Næssets Prestegjeld, samme Fogderi, tilstaaes, den førstnævnte et Sølvbæger til en Værdi af 10 Spd., og de øvrige hver et Sølvbæger til en Værdi af 6 Spd., som Anerkjendelse af udvist hæder-ligt Forhold ved den 18de Marts f. A., under farefulde Omstændigheder, at have red-det 6 personer fra at omkomme paa Søen.

• ds: “dennesˮ, dvs. “denne måned”
• f.A.: i fjor (forgangne Aar)
• Vi bør kanskje minne om at Romsdals amt seinare skifta namn til Møre fylke, og deretter til Møre og Romsdal.

Denne avisnotisen gjev oss berre ei aning om det som skjedde på det nådelause sunnmørshavet 11 månader før. Mange fiskarar var i havsnaud denne lagnadstunge dagen, mange blei berga, men mange miste også livet i bølgjene. Med dei opplysningane vi for tida har, er det eit vanskeleg, kanskje umogleg puslespel å finne ut namna på alle som omkom eller som blei berga, og kva båtlag kvar einskild høyrde til i. Det vi veit, er likevel nok til å gje oss ei sterk påminning om korleis ein dag i vintertorskefisket kunne arte seg den gongen.

Den store ulykkesdagen 18.3.1872
Dei åtte redningsmennene som fekk påskjønning frå kongen, kom altså frå fleire prestegjeld på Sunnmøre og i Romsdal. Her må vi nøye oss med å sjå nærare på den einaste sulalendingen blant dei:

Andreas Andersen Nygaard (1843‒1886) var frå Plassen/Nygard i Bjørkavågen, gift med Karoline Johansd. frå Elvadalen, Molvær. Dei gifta seg sommaren 1872, og tok truleg over bruket i Elvadalen då (Sula-soga 5, s. 73‒74).  Søster til Andreas, Oline, var gift med ein annan av redningsmennene, Karolus Johnsson frå øvste Aksla på Emblem (Øvrelid).

Andreas og kona Karoline hadde 6 born. Dottera Helene blei gift med Ole K. Veddegjerde, og det er barnebarnet deira, Oddbjørn Veddegjerde i Horten, som eig begeret i dag.

Som det går fram av avisnotisen fekk Andreas eit større og dyrare sølvbeger enn dei andre sju redningsmennene. Dette blir forklart i Indredepartementets innstilling til Kongen (med stor K, fordi det her gjeld Kongen i statsråd). Her får vi også i korte trekk fortalt korleis seks av eit båtlag på sju vart berga.

Til Kongen

Gjennem Amtmanden i Romsdals Amt er til Departementet indkommet en Forestilling fra Iver Ellingsen Alvig af Borgund Prestegjeld med 5 andre Personer om, at der maa blive tilstaaet Andreas Andersen Nygaard, Carolus Johnsen Nakken og Lars Antoniussen Emblemsvaag af Borgunds Præstegjeld, Ole Larsen Stensæt og Peter Thomas Olsen Skoue af Skoue Præstegjeld, Johannes Jetmundsen Rise af Hjørundfjords Præstegjeld, Ingebrigt Olsen Voldstad af Grytens Præstegjeld samt  Ole Olsen Hatlen af  Næsset Præstegjeld Belønninger af det Offentlige for den 18 Marts f. A. at have reddet de førstnævnte Personer fra at drukne.

Efter hvad de ræddede Personer have oplyst foregik det heromhandlede Redningsforetagende under følgende Omstændigheder:

Mandagen den 18 Marts f. A. var bemeldte Iver Ellingsen Alvig med 6 andre Personer ude paa Havet med sin Ottingsbaad for at fiske. Veiret var saa stormende og Søen saa svær at de vanskelig kunde tænke sig det verre. Paa Hjemreisen blev Baaden kantret af en Braadsø, omtrent kl 4 om Eftermiddagen; alle kom paa Hvælvet undtagen en Mand som fandt sin Død i Bølgerne. Der var ingen Baad i Nærheden og de dreve saaledes omkring paa det oprørte Hav hjælpeløse og uden Haab om Redning. Efter en halv Times Forløb kom imidlertid Andreas Andersen Nygaard til med sin Baad hvori foruden ham de ovennævnte 7 andre Personer befandt sig og forsøgte øieblikkelig at redde de Forulykkede. Dette var imidlertid forbunden med store Anstrengelser og Livsfare for begge Baadmandskaber idet det paa Grund af Søgangen var umuligt for Bjærgerne at komme Hvælvet saa nær at de Forulykkede kunde komme direkte fra dette ind i Baaden, hvorimod de ved Toug, der kastedes over til dem og hvori de bandt sig fast, maatte hales ind i den aabne Baad. Redningen medtog omkring en Time og de Forulykkede have udtalt at de næst Gud kun have den af Redningsmændene udviste Conduite og Aandsnærværelse at takke for deres Frelse.

Ordføreren i Borgunds Herredsbestyrelse har efter Conference med dens øvrige Medlemmer paa Foranledning af Fogden i Søndmøre Fogderi oplyst at flere af disse vare paa Havet den dag da den heromhandlede Begivenhed forefaldt og at de erklærede at dagen var i høieste Grad farefuld formedelst svær Storm og Søgang og at Redningen saaledes ganske vist var forbundet med Livsfare for Redningsmændene, hvilket aldeles stemmer overens med Andres Udtalelser som den Dag vare paa Havet. Samtlige Redningsmænd[s] økonomiske Forhold er oplyst at være gode. Kun Ole Larsen Stensæt og Peter Thomas Olsen Skoue ere i gode Formuesomstændigheder hvorimod de øvrige ere mere eller mindre uformuende. Saavel Fogden i Søndmøre som Amtmanden have anbefalet Vedkommende til Belønninger, som Amtmanden antager bør bestaa i saadanne Sølvbæger som man under lignende Forhold pleier at tildele Andre, men med Adgang for Redningsmændene til istedet at erholde Sagernes opgivne Pengeværdi, ved hvilken Fremgangsmaade det Stødende ved Pengetilbudet efter Amtmandens Mening vil falde bort, medens paa den anden Side, den Trængende derved kunde komme i Besiddelse af hvad han maa sætte mest Pris paa. Amtmanden har endvidere bemærket at en Styrmand paa Baad der i Distriktet ikke indtager den overordnede Stilling og ikke har den Myndighed i Forhold til det øvrige Baadmandskab som han bør have og i flere andre Distrikter, til Exempel i Nordland og Finnmarken, indehaver. Som Følge heraf kan det med Sikkerhed forudsættes at en Beslutning af Baadmandskabet om at foretage et farligt Redningsforsøg er Resultatet af et Fællesoverslag. Dette uanseet, tror dog Amtmanden at Styrmanden ved en saadan Leilighed som den heromhandlede bør tilstaaes en noget værdifuldere Ting end det øvrige Baadmandskab, thi hans overordnede Stilling paa Baaden turde dog give ham størst Indflydelse paa Baadkammeraterne og i ethvert Fald tror Amtmanden, maa man paa denne Maade søge at hæve hans Stilling.

Ogsaa Departementet finder efter de oplyste Omstændigheder at de omhandlede Personer have gjort sig fortjente til offentlig Anerkjendelse for deres ved den heromhandlede Leilighed udviste Forhold, og man skal derfor andrage paa at der tilstaaes dem Belønninger, som man, efter hvad Amtmanden har anført, anseer det rettest at foreslaa bestemt til Sølvbægere til en Værdi af 10 Sps for Styrmanden Andreas Andersen Nygaard og til en Værdi af 6 Sps for hver af de øvrige 7 Mænds Vedkommende. Beløbene bør formentlig udredes af den til tilfældige og uforudseede Udgifter paa Budgettet opførte Sum.

Man skal saaledes underdanigst

indstille:

At efternævnte 8 i Romsdals Amt hjemmehørende Mænd
1. Andreas Andersen Nygaard.
2. Carolus Johnsen Nakken.
3. Lars Antoniussen Emblemsvaag, samtlige af Borgunds Præstegjeld i Søndmøre  Fogderi;
4. Ole Larsen Stensæt
5. Peter Thomas Olsen Skoue, begge af Skoue Præstegjeld i samme Fogderi.
6. Johannes Jetmundsen Rise af Hjørundfjords Præstegjeld samme Fogderi
7. Ingebrigt Olsen Voldstad af Grytens Præstegjeld, Romsdals Fogderi samt
8. Ole Olsen Hatlen af Næssets Præstegjeld samme Fogderi ‒ naadigst tilstaaes:

Den Førstnævnte et Sølvbæger til en Værdi af 10 Sps og de øvrige hver et Sølvbæger til en Værdi af 6 Sps som Anerkjendelse af udvist hæderligt Forhold ved den 18de Marts f. A. under farefulde Omstændigheder at have reddet 6 Personer fra at omkomme paa Søen. Beløbene blive at udrede af den til tilfældige og uforudseede Udgifter paa Budgettet opførte Sum.

• Sps: Species, dvs. speciedalar

Den einaste av det berga båtmannskapet som blir namngjeven i innstillinga om takkegåve, er Iver Ellingsen Alvig (1833‒1919). Han var frå Klokkarsundet i Borgund. I 1861 gifta han seg med Johanne Absalonsdotter frå bruksnr. 1 i Alvika, og tok over garden der. Han gifta seg opp att to gonger og fekk mange born. Ragnar Øvrelid skriv i Bygdebok for Borgund og Giske b.2: “Iver hadde åttring, og var styrmann frå 19-årsalderen til han var gammal mann. Om somrane låg han på Egga som kjentmann for svenskane.” (s. 302). Dette kan tyde på at ulykkesbåten var hans.

Kyrkjeboka (ministerialboka) for Borgund har namn og personalia på sju fiskarar frå prestegjeldet som omkom den 18. mars 1872; ein frå Alnes, dei andre frå Sula. Same merknaden viser til dei alle: “Omkom paa Havet under Vinterfisket. Deres Lig ei gjenfundne.” Her er lista over dei omkomne i same rekkjefølgja som i kyrkjeboka, med dei merknadane som står i Øvrelids bygdebok.

Bendik Arnesen, f. 1828, Gaardbruger, Alnes. (“Omkom på havet i vinterfisket saman med 6 andre.” Øvrelid s. 511.)
Kristian Jakobsen, f. 1847, Pladsmand, Solevaag
Nikolai Petersen, f. 1828, Pladsmand, Birkevaag
Erik Larsen, f. 1820, Gaardbruger, Birkevaag (“Kom bort på sjøen.” Øvrelid s. 138.)
Lars Eriksen, f. 1847, Ungkarl, Birkevaag
Arnt Olsen, f. 1843, Gaardbruger, Furnes (“Omkom på fiske med eit heilt båtlag.” Øvrelid s. 156.)
Ole Andreas Einarsen, f. 1849, Ungkarl, Maaseidvaag

Ein notis i Romsdals Amtstidende den 23. mars fortel om to av dei omkomne som er oppførte i kyrkjeboka:

Atter har Søen krævet sine Offere, idet en Sexring fra Alnæs paa Godøen, hvorpaa Bendikt Arnesen Alnæs var Høvidsmand, under Seiladsen ud paa “Djupe” den 18de ds. fyldtes af en Braadsø og sank, hvorved 5 Mand begravedes i Bølgerne medens det fra en forbiseilende Baad lykkedes at redde den 6te Mand, der havde faaet Tag i et Par Aarer, hvorpaa han holdt sig flydende. ‒ En anden Baad gik ogsaa under, men det lykkedes at redde den hele Besætning.  ‒ Just som Beretningen afgives erholdes Underretning om, at endnu en Ottring, der roede Fiske fra Blindem paa Vigra, er gaaet under, hvorved 7 Mennesker omkom. Baaden førtes af Nikolai Pedersen Bjerkevaag, der skal have været en strævsom og ordentlig Fisker.

Dei sju i kyrkjeboka tilhøyrde altså minst to båtlag, dersom opplysningane i avisa er rette. 12 mann frå desse to ulykkesbåtane omkom. Sidan kyrkjeboka for Borgund berre nemner sju, må vi gå ut frå at resten av dei omkomne var frå andre prestegjeld. Og som vi såg av lista over redningsmenn ovanfor, var det årvisst mange frå bygder lenger vekk, både på Sunnmøre og i Romsdal, som reiste ut i øyane for å ro fiske derifrå.

Bjarne Rabbens fiskarsoge for Sunnmøre og Romsdal, trebandsverket Folk ved havet, er ei skattekiste av informasjon, også om emnet ulykker på sjøen. Ulykkesdagen 18. mars er nemnd fleire stader i band 3, som bl.a. inneheld ei lang liste over omkomne på sjøen i dei to fogderia. Under datoen 18.3.1872 står dei sju vi kjenner frå kyrkjeboka, men også namna på to som omkom eit par veker før (sjå slutten av denne artikkelen).  Fleire namn er det ikkje på lista over omkomne den 18. mars, men skal vi tru opplysningane frå avisa og kjelder som Rabben sjølv refererer, må endå fleire ha sett livet til. Han nemner bl.a. ei dagbok som Johan O. Synes på Vigra førte. Den fortel at det var to båtar frå Borgund som dreiv fiske frå Blindheim og forliste den dagen. På den eine omkom éin mann, på den andre drukna alle. Synes noterer vidare at også ein båt frå Alnes gjekk ned, mannskapet på fem omkom. Dette må ha vore Bendikt Alnes sin båt.

Rabben viser også til oppsynssjefen for vinterfisket, som i sin tabell for 18. mars noterer: Ein båt frå Alnes med 5 omkomne (sikkert Bendikts), ein båt frå Godøy med ein omkomen, to båtar frå Vigra med 8 omkomne ‒ i alt 14 omkomne på sunnmørshavet denne dagen. Oppsynssjefen har altså registrert ein båt meir enn Synes. 18. mars ser ut til å ha vore den verste ulykkesdagen, men på heile Sunnmøre omkom 42 menneske på sjøen denne vinteren, skriv Bjarne Rabben.

Det er vanskeleg å finne samsvar i alle opplysningane om den store ulykkesdagen. Å undersøkje dette vidare kan vere ei oppgåve for ein granskar med teft for detaljar!

---

Kvar skjedde redningsdåden?
Indredepartementets innstilling seier berre at ulykka skjedde “ude paa Havet”. Opplysningane  i fiskarsoga fortel oss berre kvar ulykkesbåtane var frå eller kva stad dei rodde fiske frå (Blindheim, Alnes og Godøy). Bygdebok for Skodje, b. 2 fortel om redningsmannen Ole Stenset: “Ole dreiv som dei fleste andre vinterfiske som attåtnæring. I 1873* var han med på ei dramatisk hending då mannskapet på båten han var med, berga fiskarar frå ein båt som kollsiglde i Breisundet” (s. 299). Dette kan stemme bra med det som avisnotisen ovanfor fortel, at båten med Bendikt Alnes som høvedsmann gjekk ned på veg ut på “Djupe”. Her er det nok Breisunddjupet det er snakk om, ei renne i havbotnen mellom Godøya og Hareidlandet.

*Ulykka skjedde i 1872, men sølvbegera er daterte 1873.

*** *** ***

Ei anna ulykke 5. mars 1872
Knapt to veker før, den 5. mars, kollsegla ein færing frå Alnes med tre menneske om bord på heimveg frå Ålesund til Godøya. To av dei forsvann i djupet. Dei var “Gaardmandskone” Nikoline Nilsdotter (f. 1841) frå Alnes og “Pladsmand” Jens Henningsen (f. 1838) frå Molvær. Begge lét etter seg ektefelle og fleire born. I ministerialboka for Borgund har presten lagt til denne merknaden ved namna deira: “Omkom ved Kuldseiling. Deres Lig ei gjenfundne”. I ein notis i Aalesunds Tidende står det at Jens “skulde være en meget flink og ordentlig Fisker”. Den tredje av dei om bord “reddede sig paa Hvælvet og blev bjærget fra Land”.* Vi veit ikkje namnet til han som vart berga, men det kan ha vore mannen til Nikoline, Peter Henning Larsen (1837‒1908), sjå Øvrelid s. 513.

Jens Henningsen var frå Bratthaugen. Han gifta seg i 1862 med Laurine Larsd. frå Bakkane (Molværsrema). Dei budde der og hadde tre små born då Jens drukna (Sula-soga b. 5, s. 82). Henning, bror hans, drukna nokre år seinare (Sula-soga b. 3, s. 247).

* Sitert etter Romsdals Budstikke 13.3.1872.

*** *** ***

Ansvarlege for denne artikkelen er

Arne E. Dybdal (arkivsøk, avskrifter)
Odd Sørås (arkivsøk, avskrifter, redigering)