Av Arne E. Dybdal.

Kilder:

Borgund og Giske, bind 3.

Sula Soga, bind 1 til 5.

NB! Det er noen feil i kildehenvisningene som vil bli rettet.

På Sula er det 67 hovedgarder. Disse har følgende nummer fra den tiden Sula var en del av Borgund Kommune og Hareid Kommune:

• 57-116 Kvasnes- Kalvestad. Sula egen kommune fra 1977.
• 191-197 Nøringset-Lassegard/Kirkebø, overført fra Hareid Kommune til Borgund Kommune i 1959.

Hovedgardene er oppdelt i mindre gardsbruk som har sitt eget bruksnr. Hovedgardene har navn etter stedet de ligger på, mens de fleste av gardsbrukene har navn etter en mannsperson, gjerne etter den som ryddet bruket.¹

Det kan ofte være vanskelig å vite hvilke fornavn en skal bruke på personer som har gitt navn til gårdsbrukene.

Forskjellige kilder har ofte ulike navn på en og samme person som har gitt navn til bruket, noen eksempel: Sivert eller Syvert, Bernt og Bern, Ole og Ola, Villem og Vilhelm, Villak og Villik, Gunnar og Gunder.

Link til kart: https://www.sula.kommune.no/tenester/bygg-og-bu/kart/

Velg Publikumskart

1 Når det gjelder stedsnavn og personnavn, henvises til Sula Soga bd. 1, side 13.

Kvasnes, gnr. 57.

Br.nr. 2 Steffågarden.

Bruket har navn etter Steffen Ellingsen Emblem, f. 1845, fra Steffågarden, på Emblem, gift i 1872 m. Elen Eilifsdtr. fra Klokk i Ørskog. 2 barn. Bruker fra 1871 til ca. 1914. Familien flyttet fra bygden.

Steffen var deleier i Flisholmen. skjøte fra 1900, denne ble solgt videre til Petter I. Furholm.

År 1900 fekk Flisholmen og Havnevika nye eigarar. Eldstesonen, Ole Severin Larsen Matvik, hadde arva bruket, men var enda ikkje myndig. Verge, Thore Hauge, selde då garden til Steffen Johannes Ellingsen (Emblem) Kvasnes (f.1845) og Hans Rasmus Rasmusson Solevågseide, for 2150 kroner. Dei nytta holmen som tilleggsjord og litt fisketørking. Havnevika på Flisnes vart i deira tid seld vidare og skylddelt til bnr. 2 i 1902. Kjøparen var naboen Peter Andreas Ivers. Furholm, Eikenosvåg(3). I 1923 fekk Hans Rasmus Rasmusson Solevågseide skylddelt sin halvpart av Flisholmen til bruksnummer 3, under namnet «Indholm». Frå no av var matrikkelgarden Flisholmen delt i tre ulike bruksnummer.¹

2 Kilde: Bygdebok for Emblemsbygda, gnr. 14 Flisholmen.

Veibust, gnr. 59.

Br.nr. 1 Knutegarden.

De to første brukerne het begge Knut, og bruket har navn etter disse. Knut Høyersen, som var bruker i 1603 til ca. 1630, da han overlot bruket til sønnen Peder. En annen Knut: Knut Sæmundssen, f.ca. 1643, d. 1735, var bruker fra 1692 til 1715. Han overlot bruket til sønnen Sæmund som brukte det fra 1716 til 1720.

Br.nr. 2 Pettergarden.

Bruket har navn etter Petter Iversen Veibust, f. 1796, d. 1868. g. m. Berte Jonsdtr. Blakstad, f. ca. 1785, d. 1862. Bruker ca. 1811 til ca. 1840. 4 barn, sønnen Iver overtok bruket ca. 1840. Bruket er fortsatt i familiens eie. (2021)

Br.nr. 5 Hansgarden.

Bruket har navn etter Hans Einarsen Strandabø, f. ca. 1800, d. 1860. Gift 1835 med Lovise Sivertsdtr. Veibust, f. 1801, d. 1870, hun var enke etter forrige bruker. Hun kom fra gården. Sønnen Hans fra 2. ekteskap overtok bruket.

Br.nr. 6 Jakobsplassen eller Kilda.

Bruket har navn etter Jakob Olsen fra Bjørke i Hjørundfjord, f. ca. 1836, d. 1875, Jakob var farger og fisker, gift med Brit Rasmusdtr. Saure, f. ca. 1842, d. 1918, 3 barn. Jakob omkom på sjøen 16.03. 1875. Tok familienavnet Vegsund.¹Stor etterslekt.

3 Se Sula Soga, bd. 1. s. 80

Reitehaugen, gnr. 60.

Br.nr. 1 Eliasgarden.

Bruket har navn etter Elias Monsen fra Valderøya, f.1817, d. 1901.gift 1850 med Marie Olsdtr. Godøy, f. ca. 1820, d. 1902. 3 barn. Bruker 1849- ca. 1887.

Br.nr. 3 Karlgarden.

Bruket har navn etter Karl Jensen Urke, f. 1836, d. 1905.

g. m. Karoline Andersdtr. Nordang, f. 1843, 2 barn. Bruker av garden ca. 1883 – ca. 1893. Familien flyttet tilbake til Urkegjerde i Hjørundfjord ifølge folketellingen i 1900.

Br.nr. 4 Andersgarden.

Bruket har navn etter Anders Ellingsen fra Hildrestranda i Haram, f. ca. 1822, d. 1883, gift 1853 med OlineJensdtr. fra Ramogarden, bnr. 3, Y. Urke, f. 1827, d. 30.12.1907,bruker ca. 1853 – ca. 1880. 5 barn. Anders fikk innflytningsattest til Vegsund i 1851, «for at tjene».

Leirvåg, gnr. 62.

Br.nr. 2 Einaplassen.

Bruket har navn etterEinar Einarsen Urke, fra Frikegarden, f. ca. 1785, d.1860, g.1.g. m. Anne Knutsdtr. Ville, bnr.3, f. ca. 1783, d.1846, 2 barn. Einar g.2.g.m. Brit Arnesdtr. Tvergrov, fra Smiavollen, f.ca. 1801, d.1855, Einar g.3.g.m. 1856 med Anna Olsdtr. Sunde fra Stryn. f. 1790, d. 1863.Bruker ca. 1823-1861. Søster til Einar, Gjertrud, var bruker av Myraplassen i Bjørkavågen.

Sunde, gnr. 63.

Br.nr. 1 Olagarden.

Bruket har navn etter Ola Fredriksen Standal, fra Frikegarden, Store Standal, f. 1752, d.1818. Mormora til Ola kom fra Sunde. Ola g.1.g.1788 m. Annike Olsdtr. Nedregaard, Spjelkavik, f. ca. 1764, d. 1815. 2 barn. Bruker 1788-1800, Ole g.2.g. med Berte Salmundsdtr. Hanken. Ett barn i 2dre ekteskap. Berte g.2.g. i 1824 med Ananias Olsson, trulig fra Stenes i Hjørundfjord eller fra Steinnes i Volda.

Br.nr. 2 Davidsplass/Dåvane.

Bruket har navn etter David Andersen Innvik, f. ca. 1802, d. 1880, g. m. Jakobia Olsdtr. Drabløs fra Ørskog, f. ca.1806, d. 1869. Bruker ca. 1845 – ca. 1875. Datteren Anna overtok bruket etter sine foreldre.¹

Br.nr. 3 Smed- Larsgarden.

Bruket har navn etter Lars Magnesen Vindal fra Granvin, f. ca. 1813, d. 1881. Lars var smed. Gift 1845 med enke Ingeborg Nilsdtr. hun var fra Folkedal i Granvin, f. 1809, d. 1898. Ingeborg var først gift med Johannes Håvardsson Ø. Folkedal i 1838. Ekteparet flyttet til Borgund i 1841 og bosatte seg i Brusdalen. De fikk en sønn, Håvard. Både Johannes og Håvard døde, og i 1845 ble hun gift med Lars Vindal og de bosatte seg på Sunde. Ingeborg og Lars var kjente fra barndomen. Bruker ca. 1845 – 1868. Lars og Ingeborg fikk 2 barn: Johanne, som overtok bruket, og Nils, som har gitt navn til Nilsgarden i Mauseidvågen.

Br.nr. 5 Hansgarden.

3 menn kan ha gitt navn til bruket:

Nr. 1. Hans Petersen Høgh fra Skuggen i Borgund, f. 1720, d. ca. 1777. Gift 1. g. med Alet Endresdtr. fra Sledalen i Hjørundfjord f. ca. 1728, d. 1753. Hans g.2.g. med Guri Jakobsdtr. f. ca. 1727, d. ca. 1787. 2 barn i 1.ekteskap, 1 barn i 2. ekteskap.

Nr. 2: Hans Olsen Sunde, f. 1746, gift 1775 med Ragnhild Hansdtr. Engeset, Borgund? 4 barn

Nr. 3 Hans Olsen fra Skarbøvika, f. 1832, d. 1921, gift 1861 med Marie Knutsdtr. fra Hessa, f. 1819, d. 1907. 2 barn. Bruker 1860 –82.

Br.nr. 6 Kristiangarden.

Bruket har navn etter skoleholder Kristian Iversen Nedregard, Borgund, f. 1821, d. 1896, gift 1851 med Berte Knutsdtr. fra Øvrehaug i Norddal, f. ca. 1816, d. 1897. 5 barn. Bruker fra ca. 1851 til ca. 1884.

4 Se B/G bd.3, side 117.

Solavåg, gnr. 64.

Br.nr.2 Rasmusgarden.¹

Bruket har navn etter Rasmus Jakobsen, f. 1801, d. 1871, gift 1822 med Anne Magnusdtr. Sandvik, f. 1800, d. 1857. Rasmus overtok bruket etter sine foreldre, 8 barn. Bruker ca. 1822-1864. Rasmus g.2.g. 1858 med Laurentse Martinusdtr. Leira, f. ca. 1831, d. 1918.

Br.nr. 3 Eliasgarden.²

Bruket har navn etter Elias Andersen Solevåg, f. 1759, d. 1821, gift 1790 med Berte Olsdtr fra Skytterholmen, i Borgund, f. 1764, d. 1796. Ett barn, som overtok bruket.

Br.nr. 5 Ivagarden.

3 personer kan ha gitt navn til bruket:

Nr. 1 Iver, ukjent opphav, skattet som husmann fra 1630 til 1636.

Nr. 2 Iver, nevnt første gang i 1640 og frem til først i 1660-årene. 3 barn. Sønnen Lars overtok bruket.

Nr. 3 Iver Arnesen, sønn av forrige bruker, f. 1726 – d. 1755, gift 1747 med Anne Knutsdtr. Blindheimsnes, f. 1723. Bruker 1745 – 1779. 5 barn.

Br.nr. 6 Jakobgarden.

Bruket har navn etter Jakob Olsen Fram-Saure fra Lassegarden, f. 1792, d.1874, g.1.g. m. Oline Eriksdtr. Bjørke, f. 1789, d. 1833. Jakob g.2.g. m. Anne Knutsdtr. Kvistad, f. ca. 1802, d. 1846. Jakob g.3.g. 1847 med enke Henninge Asbjørnsdtr. Mauseidvåg. Jakob g.4.g. 1853 med enke Henninge Olsdtr. Trones. Hun var fra Kipperholmen,³ Langevåg. Jakob bruker fra 1811 til ca. 1847. 6 barn.

Br.nr. 7 Jetmundgarden.

Bruket har navn etter Jetmund Frantsen Årskog, f. 1805, d.1889, g. m Ingeborg Arnesdtr. Rise fra Pålgarden, f.1816, d.1911. Kjøpte bruket på auksjon i 1843, og brukte det til 1875. Jetmund og Ingeborg fikk innflytningsattest 1844 «for at bosætte sig». Dei hadde ikke barn, og bygslet bort bruket til tjenere de hadde hatt i mange år.

Br.nr. 8 Pegarden.

Bruket har navn etter Peder Larsen fra Bakkegarden, Eikrem, f. 1713, d. 1765, g. 1745 m. enke Magnhild Nilsdtr. Grytebust, f. ca. 1691, d. 1765. Peder og Magnhild kom hit fra Grytebust. Bruker 1758 – 1765. Barnløse.

Br.nr. 9 Johangarden.⁴

Bruket har navn etter Johan Eliasen Solevåg, f. 1828, d. 1866, bygselmann, gift med Anne Olsdtr. Hellevik, Haram, f. ca. 1835, d. 1871. 4 barn. Bruker ca. 1856 –1866. Anne g.2.g. 1870 med Andreas Johansen fra Valderhaugstrand, f. 1840, d. 1911. 1 barn. Bruker ca. 1870- 1911.

Br.nr. 11 Hansgarden.

Bruket har navn etter Hans Kristiansen Solevåg, f. 1871, d. 1936. Han var fra Jakobgarden, Solavåg, gift 1911 med Hansine Larsdtr. Rørstad, f. 1879, d. 1969. 2 barn. Bruker 1912-1948.

Br.nr. 12 Andreasgarden.

Bruket har navn etter Andreas Johansen Solevåg, f. 1871, d. 1933. Han var fra Ivagarden, Solavåg. Gift i 1914 med Anna Sivertsdtr. fra Gjerdet, Bjørkavåg, f. 1876, d. 1958. Bruker ca. 1914-1940. En datter, som overtok bruket.

5 Se B/G, bd. 3, side 243

6 Se B/G, bd. 3, side242

7 Se Sula Soga, bd. 5, side 300

8 Se Sula Soga, bd. 1, side 253.

Bjørkavåg, gnr. 65.

Br.nr. 1. Larsgarden.

Bruket har navn etter:Lars Eriksen Bjørke, Hjørundfjord, f.1787, d.1857, g. 1815 m. enke Anne Dorte Martinusdtr. fra Eidsneset, Solavågseide, f. 1791, d.1878. 10 barn. Anne var enke etter forrige bruker.

Br.nr. 3 Knutegarden.

Bruket har navn etter: Knut Sørensen fra Hovseidet i Borgund, f. 1836, d. 1911. Gift 1876 med Oline Eriksdtr, fra Larsgarden, Bjørkavåg, f. 1850, d. 1940. Bruker i perioden 1876 – 1906. Barnløse. Mor til Knut, Ingeborg, var fra Larsgarden, Bjørkavåg.

Br.nr. 7 Syvergarden.

Bruket har navn etter Sivert Einarsen Øren, fra Ytre-Øyra, Hjørundfjord, f. 1876, d.1967, g. m. Anna Knutsdtr. Standal, f.1877, d.1947. Hun var fra Klubbengarden, Store Standal. Bruker 1906-1946. 6 barn.

Br.nr. 8 Pettergarden – Kristianplassen- Hagen.Bruket har navn etter Peter Kristiansen Bjørkavåg, f. 1827, d. 1907, gift 1856 med Henninge Olasdtr. fra Svinøya, Borgund, f. 1826, d. før 1865. Bruker 1860- ca. 1890. 4 barn.¹

Br.nr.10 Olagarden.

Bruket har navn etter Ole Larsen Leira Bjørkavåg, f.1825, d.1891. Han var fra Bøgarden på Leira, g. m. Anne Jonsdtr. Karlsbakk, f.1831, d.1919. Ole og Anne var først fester av Bruk 1 i Bjørkavåg fra 1852-80, 8 barn. Ole og Anne flyttet i 1880 til Syvergarden, br.nr. 7 i Bjørkavåg, og var brukere der fra 1880 til 1892. Syvergarden ble del i 2, og det nye bruket fikk navnet Olagarden og ble senere overtatt av sønnen Johan Olsen Bjørkavåg.²

9 Se Sula Soga, bd. 1, side 279

10 Se Sulas Soga, bd. 1, side 275 og 281 og B/G bd. 3, side 131

Furnes, gnr. 66.

Br.nr. 1. Larsgarden.

Bruket har navn etter Lars Larsen Bjørkavåg, f. 1822, d. 1894. Han var fra Larsgarden i Bjørkavåg. Gift 1850 med Johanne Olsdtr. Volle fra Vartdal, f. ca.1810, d. 1854, hun var enke etter forrige bruker. Lars g.2.g med Randi Ellingsdtr. fra Øyra i Hjørundfjord. Bruker 1850 – 1877. Lars og Randi fikk 7 barn.

Br.nr. 2 Eliasgarden – Haugen.

Bruket har navn etter Elias Nilsen Østrem, f. 1836, d. 1927. Elias g.1.g. med Johanne Iversdtr. Solevåg, f. 1834, d. 1873. Hun var fra Pegarden i Solavåg. 5 barn. Elias g.2.g. i 1875 med Severine Sørensdtr. fra Hovseidet i Borgund, f. 1846, d. 1920. 3 barn. Bruker 1862 – 1915.

Br.nr. 3 Jørgengarden.

Bruket har navn etter Jørgen Henningsen Furnes, f.1858, d. 1941, gift 1881 med Anna Petersdtr. fra Brusdalen, f. 1858, d. 1939. Han overtok garden etter sine foreldre. Bruker 1883 – 1930. 10 barn.

Br. nr.5 Knutegarden.

To menn kan ha gitt navn til bruket:¹

Nr. 1. Knut Iversen fra Volsdalen i Borgund, f. 1767, d. 1843.

Gift i 1792 med Synneve Mikkelsdtr. Bjørkavåg, f. ca. 1762, d. 1839. 1 barn. Knut og Synneve bygslet bruket i 1791 -1795.

Nr. 2 Knut Martinusen Fure fra Stryn, f. ca. 1769, d. 1843. Han var gift med Lisbet Olsdtr, f. ca. 1769, d. 1803. Bruker 1795-ca. 1843. 5 barn.

Mauseid, gnr.72.

Br. nr.1 Olagarden.

2 menn kan ha gitt navn til bruket:

Nr. 1. Ole Olsen, f. ca. 1647, d. 1735. Det er usikkert hvor han kom fra. 3 barn. Bruker 1685-1715.

Nr.2. Ole Jonsen fra Store-Årset i Borgund, f.1803, d.1855.

Han var gift med Mathilde Sivertsdatter fra Pegarden på Vedde, hun var enke etter forrige bruker. 2 barn i ekteskapet. Bruker 1836-1857.

Br.nr. 2 Pegarden. ²

2 menn kan ha gitt navn til bruket:

Nr. 1. Peder Olsen Velle, Sykkylven, f. ca. 1778, d. 1864, g. m. Berte Larsdtr. eller Pedersdtr. f.ca .1779, d. 1819. 5 barn. Bruker 1806 – ca. 1835.

Nr. 2. Peder Karolusen Måseid, f. 1841, d.1878, han var fra bruket, gift 1867 med Jakobine Jonsdtr. fra Karlsbakken, f. 1843, d.1939. Bruker fra 1868 til ca. 1901.

Br.nr.3 Jakobgarden.

Bruket har navn etter Jakob Olsen Hanken, f. 1835, d.1926.

Gift med Kanutte Pedersdtr. fra Raustad i Hjørundfjord.

Født ca. 1846, d. 1931. 3 barn. Bruker 1876 til ca. 1907.

Mauseidvåg, gnr. 73.

Br.nr. 1. Nilsgarden.

Bruket har navn etter Nils Larsen Sunde, f. 1850, d. 1906. Han var fra Smed-Larsgarden på Sunde, gift med Laura Fredrikke Kristiansdtr. fra Kristiangarden på Sunde, f. 1851, d, 1896. 7 barn. Bruker 1880 – 1906.

Br.nr. 2 Tomasgarden/Indrevåg.

Bruket har navn etter Tomas Mikalsen Rørstad, f. 1849, d.1919, gift med Ingeborg Pedersdtr. Grytebust, f. 1850, d. 1933. 9 barn. Bruker ca. 1873-1908.

Br.nr.3. Severingarden.

Bruket har navn etter Severin Hansen Brandal, f. ca. 1807, d. 1876, g. m. Anne Olsdtr. Berstad fra Davika i Nordfjord, f. ca. 1810, d. 1874. 6 barn. Bruker 1838-1874.

Br.nr. 4. Britanusgarden.

Bruket har navn etter Britanius Severinsen Mauseidvåg, fra Severingarden i Mauseidvåg, f. 1847, d. 1932. g. m. Karoline Eliasdtr. Fiskarstrand, fra Sørengarden, f. 1841, d. 1929. 5 barn. Bruker 1876 – ca. 1900.

Eikrem, gnr. 69.

Br.nr. 3. Knutegarden.

Bruket har navn etter Knut Larsen fra Emblem, f. 1842, d. 1916, g. m. Severine Petrine Olsdtr. Eikrem, f. 1847, d. 1924. 12 barn. Bruker ca. 1867 – etter 1900.

Br.nr. 4 Olagarden.

Bruket har navn etter Ole Olsen Eikrem, f. 1788, d. 1827.

Gift med Ingeleiv Andersdtr. Godøy, f. ca. 1792, d. 1851.

6 barn. Bruker 1806 til ca. 1853. Ole omkom på sjøen på en Bergenstur 7. april 1827 sammen med 2 andre personer fra Eikrem og Måseid.

Br.nr. 6 Jogarden.

Bruket har navn etter Johan Jensen fra Vikane, f. 1865, d. 1938, g. m. Olivia Knutsdtr. Eikrem, f. 1873, d. 1959. Hun var fra Knutegarden på Eikrem. 7 barn. Bruker 1904 – 1947.

Rørstad, gnr. 74.

Br.nr. 1 Knuthaugen/Haugane.

Bruket har navn etter Knut Petersen Stokke i Borgund, f. 1846, d. 1920, g. m. Berte Larsdtr. Rørstad, f. 1858, d. 1921. 11 barn. Bruker ca. 1878- ca. 1919.

Br.nr.2 Mikalgarden.

Bruket har navn etter Mikal Pedersen Bjørkavåg, f. 1806, d. 1866, g. m. Johanne Jørgensdtr. Fiskerstrand, f. 1815, d. 1904.12 barn. Bruker 1836- sist i 1860-åra.

Br.nr.3 Mattiasgarden.

Bruket har navn etter Mattias Torbjørnsen Slettedal, Hjørundfjord,

Født ca. 1834, død før 1897, g. m. Anne Arnesdtr. Tvergrov, Hjørundfjord, f. ca. 1844, d. 1897. 8 barn. Bruker ca. 1867 – 1892.

Br.nr.4 Hessengarden.³

Bruket har navn etter Kristian Jonsen Hessen fra Hessa, f. ca. 1794,

d. 1861. g. m. Oline Berntsdtr. Blindheim, f. 1818, d. 1903, 1 barn.

Hessengarden ble utskilt i 1860-årene fra Mattiasgarden på Rørstad som Kristian Jonsen Hessen eide. Han døde i 1861. Enken Oline Berntsdtr. g. 2.g. i 1866 med Edvard Karolusen fra Pegarden, Mauseid, og disse bosatte seg på Hessengarden. 1 barn. Bruker ca. 1866 – 1890.

Br.nr. 5 Lauritshaugen/Blomberg.

Bruket har navn etter Laurits Jakobsen Fiskarstrand, f. 1848, d. 1911, g. m. Nikoline Vilhelmsdtr. Blomvik, f. 1848, d. 1918.7 barn. Bruker ca. 1875 – 1918.

Br.nr. 9 Ananiasplassen.

Plassen har navn etter Ananias Olsen Standal fra Bøgarden, Store Standal, f. ca. 1815, d. 1903, g. m. Johanne Pedersdtr. fra Hallvorsætra i Ørskog, f. ca. 1824, d. 1892. Barnløse. Bruker ca. 1884 – i 1890-åra.

Br.nr. 12 Simagarden.

Bruket har navn etter Simon Jonsen Rørstad, f. 1833, d. 1903. Gift 1861 med Elen Larsdtr. Bjørkavåg, f. 1836, d. 1887. 7 barn. Bruker 1870 – 1903.

Korsnes, gnr. 75.

Br.nr. 2 Danielgarden.

Bruket har navn etter Daniel Torgeirsen Dybvik fra Hestholmen i Herøy, f. 1868, d. 1941. Gift med Anna Knutsdtr. Korsnes, f. 1826, d. 1904. 1 barn. Bruker ca. 1890 – 1941.

Blomvika, gnr. 76.

Br.nr. 1 Krissengarden.

Bruket har navn etter Kristen Berntssen Sunde, fra Olagarden, f. 1835, d. 1906, g. m. Johanne Kristiansdtr. Blomvik, f. 1845, d. 1927. 8 barn. Bruker ca. 1863 – 1896.

Br.nr. 4 Endrehaugen.

Bruket har navn etter Endre Hansen fra Sletta i Grytten. Født ca. 1824, d. 1902, g. m. Johanne Hansdtr. Fiskarstrand, f. 1830, d. 1905. 7 barn. Bruker 1857 til ca. 1897.

Tranvåg, gnr. 78.

Br.nr. 2 Olagarden.

Bruket har navn etter Ole Larsen Tranvåg, f. 1836, d. 1914.

g. m. Karen Monsdtr. Rabben, Fiskarstrand, f. 1833, d. 1904.

4 barn. Bruker ca. 1864 – 1891.

Fiskargarden, gnr. 79..

Br.nr. 1 Bukkeskinngarden.

Bruket har navn etter Ole Eriksen Bukkeskinn, Hjørundfjord, f. ca. 1673, d. 1736. Gift 1700 med enke Gunnhild Pedersdtr., f. ca. 1666, d. 1738. 4 barn. Bruker ca. 1700 – 1736.

Br.nr. 2 Dalgarden.⁴

Bruket har navn etter Nils Olsen Dahl, smedmester fra Hardanger, f. ca. 1785, d. 1875, g. m. Valborg Pedersdtr. f. ca. 1784, d. 1829. 5 barn. Bruker ca. 1817 – til slutten av 1840-åra.

Br.nr. 3 Gullsvågtun.

Bruket har navn etter Harald Petersen Gullsvåg fra Vega i Nordland, f. 1894, d. 1974, g. m. Emma Johansdtr. Brathaug fra Bukkeskinngarden, f. 1899, d. 1957. 3 barn. Bruker 1922 – 1974.

Ingebrigtgard, gnr. 80.

Br.nr. 1. By-Nilsgarden.

Bruket har navn etter Nils Nilsen Neberg fra Bergen,

f. ca. 1722, d. 1804, g. m. Ingeborg Eriksdtr. Hesseberg fra Skodje, f. ca. 1732, d. 1804. 5 barn. Bruker 1758 – 1796.

Våtmyr, gnr. 81.

Br.nr. 1 Risegarden.

Bruket har navn etter Peder Eriksen Hustad⁵ fra Hjørundfjord.

f. ca. 1679, d. 1748, g. m. Mette Larsdtr. fra Stokke i Hjørundfjord,

f. ca. 1681, d. 1747.6 barn. Bruker ca. 1721 – ca. 1747.

Villemsgarden, gnr. 84.

Br. nr. 1 Rasmusgarden.

Bruket har navn etter Rasmus Rasmussen fra Flote i Volda.

Født ca. 1775, d. 1861, gift med Berte Jørgensdtr. fra Gjuv i Borgund, f. 1777, d. 1843. 7 barn. Bruker 1806 – ca. 1843.

Davidplassen, gnr. 85.

Br.nr. 1 Sørengarden.

Bruket har navn etter Søren Knutsen Rørstad, f. 1724, d. 1800. g. m. Anne Pedersdtr. som var fra bruket, f. ca. 1726, d. 1803. 6 barn. Bruker 1752 – 1799.

Br.nr. Eliasgarden.

Bruket har navn etter Elias Eliassen Fiskerstrand fra Sørengarden, f. 1883, d. 1981, g. m. Josefine Olsdtr. fra Djupvikstranda, f. 1880, d. 1986. 2 barn. Bruker 1923 – 1955. Elias var grunnleggeren av det som i dag er Olav E. Fisker4strand A/S

Styrkåplassen, gnr. 86.

Br.nr. 1 Villakgarden.

Bruket har navn etter Villik Jørgensen,⁶ f. ca. 1764, d. 1833, g. m. Ingeborg Knutsdtr. f. ca. 1750, d. 1818. 2 barn. Bruker 1786 – ca. 1815.

Djupvik, gnr. 87.

Br.nr. 1 Olagarden.

Bruket har navn etter Ole Halsteinsen Hauge fra Hellesylt, f. 1828, d. 1917. g. m. Lovise Edvardsdtr. Hellesylt, f. 1826, d. 1915, 1 barn. Bruker 1860, – ca. 1880.

Br.nr 3 Syvergarden, tidligere Knutegarden.

Bruket har i dag navn etter Sivert Jensen Standal, Store Standal, f. 1861, d. 1916. g. m. Elisabet Larsdtr. Hole i Hjørundfjord. f. 1863, d. 1932, 8 barn. Bruker ca. 1891 – 1915.

Knut Pålsen Tørlen, f. 1836, d. 1911 har gitt navnet til den gang bruket het Knutegarden, Han var gift med Elen Knutsdtr. Veibust, f. 1826, d. 1910, 5 barn. Bruker fra 1858 til ca. 1891.

Br.nr. 4 Ytste-Olgarden.

Bruket har navn etter Ole Martinusen Brandal, f. ca. 1840, d. 1921, g. m. Agnete Berntsdtr. Åse, f. 1847, d. 1933. 1 barn. Bruker ca. 1875 – 1900.

Br.nr. 5 Larsgarden/ Erdal-garden.

Bruket har navn etter Lars Pålsen Nes, f. 1834, d. 1906. Han var gift med Anna Martinusdtr. Øye fra Skodje, f. ca. 1819, d. 1860, hun var enke etter forrige bruker. 5 barn. Bruker 1862 – 1890.

Br.nr. 12 Eliasgarden.

Bruket har navn etter Elias Knutsen Fiskerstrand, f. 1867, d. 1938, g. m. Petrine Jakobsdtr. Vegsund, f. 1872, d. 1957. 1 barn. Bruker 1897 -1915.

Br.nr. 14 Berngarden,

Bruket har navn etter Bernt Hansen Fiskerstrand, f. 1883, d. 1962, g. m. Gina Sivertdtr. Dybvik, f. 1892, d. 1986. 5 barn. Bruker 1921 – 1986.

Vedde, gnr. 88.

Br.nr. 1 Knutegarden. ⁷

Bruket har navn etter Knut Knutsen Eikrem, f. 1826, d. 1904, g.1851 m. Ragnhild Steffensdtr. Molværsmyr, f. 1809, d. 1865. Hun var enke etter forrige bruker. Barnløse. Bruker 1853 – 1862.

Br.nr.2 Pe-garden.

Peder Pedersen Engeset i Borgund, f. ca. 1786, d. 1840, gift i 1816 med Brite Arnesdtr. fra Synnaland i Haram, f. ca. 1767, d. 1846. Hun var enke etter forrige bruker. Bruker 1816-1833. Ett annet navn på bruket er «Pe-Larsgarden»; – det må være etter Lars Olsen Ljøen, f. 1869, d. 1948, g. m. Inger Marie Hansdtr. fra Løvoll i Norddal, f. 1869, d. 1920. 6 barn. Bruker 1894 – 1925.

Br.nr. 3 Rasmusgarden,

Bruker har navn etter Rasmus Pedersen fra Fjørtoft i Haram,

f. 1866, d. 1951. g. m. Lisa Jetmndsdtr. Vedde, f. 1867, d. 1957. 9 barn. Bruker 1891 – 1934. Ett annet navn på bruket var Jetmundsgarden, etter Jetmund Nilsen Eikrem, f. 1836, d. 1889, g. m. Berte Larsdtr. Vedde, f. 1838, d. 1918, 5 barn. Bruker 1860 – 1891.

Veddegjerde, gnr. 89.

Br.nr. 10 Rasmusplassen,

Bruket har navn etter Rasmus Karlsen Molaup Sandvik Djupdal, f. 1825, d. 1878. g. m. Oline Mortensdtr. Djupdal, f. 1833, d.1909. 9 barn. Bruker ca. 1871 til først i 1880-åra. Rasmus og Oline var tidligere bruker av Djupdalen, bn.nr. 8 under Fyllingen i tiden ca. 1858 til ca. 1871.⁸

Bratthaug, gnr. 91.

Br.nr. 4 Villemgarden.

Bruket har navn etter Vilhelm Karlsen Grønmyr, f. 1875, d. 1959, g. med Lovise Peterdtr. Myrset fra Hundeidvik, f. 1874, d. 1956. 7 barn. Bruker ca. 1920 – 1959.

Holen, gnr. 92.

Br.nr. 1 Nilsholen,

Bruket har navn etter Nils Olsen. Det er usikkert hvor han kommer fra. Født ca. 1708, d. 1778, g. m. Marte Jonsdtr. Barstad, død før 1742. 2 barn. Bruker ca. 1742 til 1778.

Br.nr. 2 Ingebrigtgarden/Botolfsengarden.

Bruket har navn etter Ingebrigt Monsen Skylstad, f. 1845, d. 1911, g. m. Anna Laurentse fra Haram, f. 1855, d. 1936. 3 barn. Ingebrigt kjøpte bruket i 1898 og ver bruker til 1911.Tidligere het bruket Botolfsongarden etter Peter Botolfsen, f. 1842. Gift med Karen Iversen, f. 1859. 3 barn. Peter var emissær.

Br.nr. 3 Petterholen.

Bruket har mest sannsynlig navn etter Petter Johannesen fra Roaldsand i Haram, f. 1833, d. 1919, g. m. Karen Hansdtr. fra Lille-Nørve, f. 1830, d. 1890. Bruker ca. 1861 – 1903.

Vågnes, gnr. 94.

Br.nr. 5 Hansplassen.

Bruket har navn etter Hans Ingebrigtsen Slinning, f. 1823, d. 1900, g. m. Jakobine Kristoffa Larsdtr. Vågnes, f. 1830, d. 1869. 4 barn. Bruker ca. 1856 – ca. 1889.

Br.nr. 6 Eliasplassen.

Bruket har navn etter Elias Madsen Vågnes, f. 1836, d. 1907.

g. m. Pauline Pedersdatter. Tøssebro, f. 1833, d. 1922. 4 barn. Bruker ca. 1865 -ca. 1896.

Br.nr. 8 Didrikplassen.

Bruket har navn etter Didrik Nilsen Rogne, Haram, f. ca. 1819, g. m. Marie Andersdtr. Flem fra Haram, f. ca. 1819, d. 1890, 6 barn. Bruker 1851 – ca. 1882.

Br.nr. 10 Georgplassen.

Bruket har navn etter Georg Knutsen fra Bergen, f. 1818, g. m. Oline Sevaldsdtr. Kaldhussæter, f. ca. 1815, 2 barn. Bruker fra 1848 til ca. 1872.

Br.nr 12 Larsplassen.

Bruket har navn etter Lars Petersen Åse, f. 1838, d. 1901, g. m. Pernille Arnesdtr. Viddal, Hjørundfjord. f. ca. 1830, d. 1875. Pernille fikk innflytningsattest som tjenestejente til Djuphavna i 1858. De var plassefolk her i alle fall fra de giftet seg i 1865. 2 barn. Bruker ca. 1865 – ca. 1894.

Br.nr. 13 Hansgarden.

Bruket har navn etter Hans Larsen fra Indre Høydalen, Volda, f. 1810, d. 1894, g. m. Anne Eliasdtr. fra Øygarden, Volda. f. ca. 1816, d. 1877, 6 barn. Bruker 1841 – ca. 1879.

Br.nr 16 Ananiasgarden.

Bruket har navn etter Ananias Steinarsen fra Urvika i Skodje, f. ca. 1814, d. 1885, g.1.g. med Marte Ellingsdtr.fra Austigard, f. ca. 1806, d. 1851. 4 barn.

Ananias g.2.g. i 1852 med Oline Olsdtr. Urke, f. ca.1809, d. 1873. 1 barn som døde ved fødsel.

Ananias g.3.g. i 1875, m. Berte Berntsdtr. Vatne i Ørsta, f. ca. 1833, d. 1884. Bruker ca. 1845 – 1857

Br.nr. 20 Urkevika.

Bruket har navn etter Ole Nilsen Urke, f, ca. 1800, d. 1847, g. m. Marte Olsdtr. Urke, f. ca. 1817, 2 barn. Ole omkom på sjøen, og Marta g.2.g. i 1848 m. Ole Bårdsen fra Saltre i Hj.fj. f. 1819, d. 1896. 4 barn. Bruker 1845 – 1874.

Br.nr. 30 Erikgarden.

Bruket har navn etter Erik Eriksen fra Rødsethatlen i Borgund, f. 1825, d. 1882, g. m. Johanne Pedersdtr. fra Sykkylven, f. 1830, d. 1925, 5 barn. Bruker 1856 – ca. 1888.

Hamna, gnr. 97.

Nilsholmen/ Fransholmen.

Holmen har navn etter Nils Jensen fra Horsens i Danmark. f. ca. 1615, g. m. Mein Klausdtr. d. ca. 1692. 4 barn. Bruker ca. 1645 til sist i 1670-åra. Holmen har også navn etter Frans Stochberg, f. 1673.

Stochberg familien kom fra Holbæk i Danmark. Ett annet navn på holmen erVågnesholmen

Br.nr. 1 Andersgarden.

Bruket har navn etter Anders Nilsen fra Alnes i Grytten, f.ca. 1787, d. 1853, g. m. Magnhild Andersdtr fra Grytten, f.ca. 1789, d. 1863. 3 barn. Bruker 1841 – ca. 1851.

Br.nr. 2. Knutsplassen.

Bruket har navn etter Knut Jonsen fra Indre Hovden i Ørsta, f.ca. 1821, d. 1892, g. m, Guri Jakobsdtr. fra Alnes i Grytten, f. 1814, d. 1902, 5 barn. Bruker ca. 1848 – 1889.

Br.nr. 5 Karlgarden.

Bruket har navn etter Karl Jonsen, fra Straumegjerdet, f.1805, d. 1875. Gift i 1835 med enke Berte Larsdtr. fra Jyljebøen, f. ca. 1799, d. 1890. Berte var enke etter forrige bruker. 2 barn i 1.og 1 barn i 2. ekteskap.

Urvika, gnr. 98.

Br.nr. 2 Massplassen.

Bruket har navn etter Mats Ananiassen Nedrelid, Hareid, f. ca. 1813, d. 1883, g. m. Berte Jakobsdtr. f. ca.1816, d. 1858. 6 barn. Bruker fra 1857 til ca. 1878.

Br.nr. 3 Stiga- Sivertplassen.

Bruket har navn etter Sivert Knutsen fra Volda, f. 1843, d. 1892, g. m. Malene Andersdtr. fra Volda, f. 1843, d. 1934, Barnløse, bruker 1883 – 1908. Sivert omkom i en storm utenfor Slinningen 17.12.1892 sammen med 6 personer fra Sula.

Kipperberg, gnr. 102.

Br.nr. 1 Karlgarden.

Bruket har navn etter Karl Olsen fra Klokk i Ørskog, f. 1810, d. 1902, g. m. Lovise Larsdtr. fra Stordalen, f. 1922, d. 1904. 2 barn. Bruker før 1875 – sist i 1880-åra.

Br.nr. 2 Berngarden.

Bruket har navn etter Bernt Sivertsen Rørstad, f. 1819, d. 1893, g. m. Gjertrud Hansdtr. Ytterland, f. 1810, d. 1883. 2 barn. Bruker ca. 1853 – 1893.

Br.nr 3, Kipperberg/Dale.

Bruket har navn etter Peder Eriksen Dale fra Fræna, f. 1845, d. 1924, g. m. Oline Paulsdtr. Akslen, f. 1852, d. 1918. Barnløse. Bruker 1902 – 1924.

Fylling, gnr. 99.

Br.nr. 1 Knutegarden.⁹

Bruket har navn etter Knut Hansen Vasstrand, f. 1831. Gift med

Anne Olsdtr Lid, Stranda. Barnløse. Bruker 1862 – 1864.

Br.nr. 2 Tore-/Jensgarden.

Bruket het Toregarden fra 1864 til ca. 1890 etter Tore Jakobsen Bjørke. f. ca. 1827, d. 1911, g. m. Kristiane Knutsdtr. Aklestad, f. ca. 1840, d. 1933, ett pleiebarn. Bruker 1864 – ca. 1890. Bruket skiftet navn ca. 1890 til Jensgarden etter Gunnar Jens Andreas Brusdal, f. 1862, d. 1952, g. m. Jensine Olsdtr. Molværshavn, f. 1865, d. 1935. Brukte Fylling som familienavn. 9 barn. Bruker fra 1890.

Br.nr. 6 Villemgarden/Emtegarden.

Bruket har navn etter Vilhelm Nikolaisen Spjelkaviknes, f. ca. 1806, d. 1878, g. m. Jakobine Knutsdtr. Reitehaug, f. ca. 1799, d. 1860, 3 barn. Bruker ca. 1832 – ca. 1860. I den senere tid blir garden kalt Emtegarden etter Emte Pedersdtr. Erstad fra Sykkylven. Hun var enke etter Johan L. Fylling som var eier av garden.

Br.nr. 9 Samuelplassen.

Bruket har navn etter Samuel Endresen Urke, f. ca. 1811, d. 1880, g. m. Kanutte Olsdtr. Lorkenes, f. 1802, d. 1873. 4 barn. Bruker ca. 1837 – ca. 1865.

Br.nr. 12 Berngarden.

Bruket har navn etter Bernt Kolbeinsen fra Vikane, f. 1833, d. 1903, gift 1866 med Laurentse Endresdtr. Veddegjerde, f. 1837 i Hjørundfjord, d. 1930. 6 barn. Bruker 1866 – 1903.

Br.nr. 13 Jakobgarden.¹⁰

Bruket har navn etter Jakob Hansen Slinning, f. ca. 1799, d. 1875, gift 1830 med Laurentse Sivertsdtr. fra Gjerde i Sykkylven, f. 1794, d. 1870. Bruker ca. 1840 – ca. 1860.

Kristiangarden, gnr. 103.

Br.nr. 1 Kristiangarden.¹¹

Bruket har navn etter (Andreas) Kristian Larsen fra gården, f.1839, d. 1904, gift 1870 med Petrine Ingebrigtsdtr. Høydalsnes, Volda, f. ca. 1838, d. 1876. Bruker ca. 1868-1904.

Molvær, gnr. 109.

Br.nr. 1 Laurits-Molvær/Gardsbruket.

Bruket har navn etter (Petter) Laurits Pettersen Vedde, f. 1847, d. 1904, g. m. Marie Jensdtr. Widerøe fra gården, f. 1854, d. 1934.

8 barn. Bruker ca. 1877 – 1916.

Br.nr. 4 Jakobgarden.

Bruket har navn etter Jakob Sivertesn Myklebust, Ørsta, f. ca. 1790. Gift med Berte Larsdtr. f. ca. 1792. 5 barn. Bruker 1840/49 – 1854/57. Familien utvandret til Amerika i 1857.¹²

Br.nr. 7 Mikalgarden.

Bruket har navn etter Mikal Larsen Bjørlykke fra Vatne, f. ca. 1829, d. 1914, g. m. Johanne Larsdtr. Vågnes, f. 1835, d. 1920. 4 barn. Bruker 1864 – 1895.

Br.nr. 9 Johangarden, også kalt Storsteinmyra.

Bruket har navn etter Johan Jonsen fra Haram, f.1805, d. 1874, g. m. Anne Olsdtr. f.ca. 1786, d. 1847. Johan gift 2. gang med Karoline Johannesdtr. fra Fiskarstrand, f. 1825, 8 barn i ekteskapet. Bruker før 1847 til ca. 1877

Br.nr. 17 Gamlemyra/Lambertgarden.

Bruket har navn etter Lambert Johansen Luth fra Larsgarden i Borgund, f. ca. 1794, d. 1867, g. m. Randi Ananiasdtr. fra Skodje, f. ca. 1784, d. 1860, 4 barn. Bruker 1829 – 1835.

Stadsnes, gnr. 111.

Br.nr. 1 Bolneset.¹³

Bruket kan ha navn etter Boel Jetmundsdtr. Øren, f. ca. 1714, d. 1781, g. m. Anders Olsen, d. 1764. Bruker ca. 1759 til ca. 1801.

Br.nr. 3 Ole-Pettergarden.

Bruket har navn etter Ole Torsen fra Fremre-Grønning i Norddal, f. ca. 1821, d. 1897, g. m. Petrine Larsdtr. fra Vik i Ørskog, f. ca. 1821, d. 1899. 3 barn. Bruker ca. 1862 – ca. 1898.

Br.nr. 5 Jetmundgarden.

Bruket har navn etter Jetmund Pedersen fra Megarden i Sykkylven, f. ca. 1795, d. 1878, g. m. enke Pernille Jakobsdtr. Solevåg, 3 barn. Bruker 1823 – 1857. Søster til Jetmund, Anne, gift og bosatt i Syvergarden, Stadsnes.

Br.nr. 6 Hansgarden.

Bruket har navn etter Hans Hansen Stadsnes, f. 1869, d. 1930, g. m. Gurine Pedersdtr. Vedde, f. 1860, d. 1914, 4 barn. Bruker 1889 – 1924.

Br.nr. 7 Syvergarden.

Bruket har navn etter Sivert Sjursen Stadsnes, f. ca. 1799, d. 1878, g. 1824 m. enke Marte Pedersdtr. Stadsnes, f. ca. 1768. Sivert gift 2.gang i 1826 m. Anne Pedersdtr. fra Megarden i Sykkylven, f. ca. 1793, d. 1876. 7 barn. Bruker 1824 – ca. 1852. Bror til Anne, Jetmund, har gitt navn til Jetmundgarden, Stadsnes.

Br.nr. 8 Gunnagarden.

Bruket har navn etter Gunnar Rasmussen fra Høydalen i Volda, f. ca. 1775, d. 1860, g. m. enke Ingeborg Eriksdtr. f. ca. 1759, d. 1824, Bruker 1815 – 1845.

Br.nr. Pe-neset.

Bruket kan ha navn etter Peder Knutsen Stadsnes, som fikk bygsel på bruket i 1837 og var bruker til ca. 1850.

Molværsmyr, gnr. 112.

Br.nr. 3 Vold.

Bruket har navn etter Karl Larsen Vold fra Akselvolden i Ørskog, f. 1867, d. 1945, g. m. Johanne Larsdtr. fra Fausadalen, f. 1875, d. 1953. 3 barn. Bruker 1912 – 1943.

Sandvik, gnr. 113

Br.nr. 3 Rasmusgarden.

Bruket har navn etter Rasmus Jensen Sandvik, f. 1849, d. 1916, g. m. Berte Pålsdtr. Giskegjerde, f. 1840, d. 1930, 7 barn. Bruker ca. 1867 – ca. 1900.

Br.nr. 2 Ystengarden.

Bruker har navn etter Olai Myklebust fra Myklebust i Vanylven, f. 1862, d.1947. Olai gikk under navnet Ysten, etter yste/vestre bruket på Sandvika. Han var gift med Anne Pedersdtr. Sandvik fra bruket, f. 1862, d. 1943. 2 barn. Bruker ca. 1901 til 1940.

Br.nr 4 Severingarden.

Bruket har navn etter Severin Koldbeinsen fra Eikremsvikane, f. 1836, d. 1905, g. m. Berte Jensdtr. Sandvik, f. 1844, d. 1921. 7 barn. Bruker 1867- 1907.

Søre-Sula

Nøringset, gnr. 191.

Br.nr. 2 Syvergarden/Oksavika.

Bruket har navn etter Sivert Hansen Sulabakk, f. 1833, d. 1890, g. m. Nille Olsdtr. Nøringset, f. ca. 1832, d.1910. 5 barn. Bruker 1860 til midten av 1890-åra.

Plasser ved Nøringset, som ikke eksisterer i dag (2021)¹⁴

Pernilletufta.

Har navn etter Pernille Finnsdtr. Snipsøyr, f. ca. 1773, d. 1840, g. m. Peder Toresen Nørve, f. ca. 1771, 6 barn.

Ingetufta.

Har navn etter Inger Børresdtr. Hånes, Rovde. f. ca. 1745, g. m. Ole Pedersen, d. ca. 1788. 3 barn,

Malinatufta.

Har ingen person opplysninger om denne plassen. Det er blitt fortalt at Malina bodde her.

Vegsund januar 2022

Arne E. Dybdal.

1 Se Sula Soga, bd. 2, side 39

2 Se Sula Soga bd. 2 side 100

3 Se Sula Soga, bd.2, side 232 og 242.

4 Se Sula Soga, bd.3, side 34 og B/G, bd.3, side 242

5 I Hj. Fj. bd. nr. 4, side 351 står at Peder Eriksen er født i Åmundegarden på Hustad, I B/G, bd. 3, side 245 er det nevnt at Peder Eriksen kanskje kom fra Riise.,

6 Ukjent hvor Villik og Ingeborg kommer fra, i flg B/G kan Villik ha vært fra Romestrand, Vartdal.

7 Se Sula Soga, bd. 3, side 158.

8 Se Sula Soga, bd. 4, side 259.

9 Se Sula Soga, bd. 4, side 250.

10 Se Sula Soga, bd. 4, side 257

11 Se Sula Soga, bd. 4, side 263

12 Se Utvandrene frå Sula, side 164., og Sula Soga, bd. 5, side 85

13 SE B/G, bd. 3, side 409

14 Se Sula Soga, bd. 2, om bortkomne plasser, side 216.

Originaldokumenta må forstørrast dersom du vil lese dei. På PC må du høgreklikke dokumentet og så velje “åpne bildet i ny fane”. På det nye skjermbildet kjem det fram eit større bilde med eit lite forstørringsikon som du kan klikke på for å gjere bildet endå større. På nettbrett og mobil drar du skjermbildet større med fingrane. Alle dokumentavskrifter er gjengitt med blå skrift.

I november 1873 stod denne notisen å lese i fleire norske aviser, her sitert etter Morgenbladet 5. november:

Ved kgl. Resol. af 25de Oktober d.A. er der som Anerkjendelse af udvist hæderligt Forhold ved den 19de Februar sidstleden at have reddet Landhandler O.O. Hjelle fra at omkomme paa Søen tilstaaet Pladsmand Sivert Hansen Nøringsæt af Ulfsteens Prestegjeld, Søndmøres Fogderi, Romsdals Amt, et Sølvbæger til Værdi 10 Spd.

• kgl. Resol.: kongelig Resolution
• d.A.: dette Aar
• sidstleden Februar: sist februar
• spd: Speciedaler. Sjå meir om pengeverdien mot slutten av denne artikkelen.

Dei sju gardane frå Nøringset og innover langs stranda til og med Kyrkjebø tilhøyrde den gongen Ulstein prestegjeld og Ulstein herad. Resten av Sula tilhøyrde Borgund. I 1917 vart Hareid, med dei sju gardane på sørvestre Sula, skild ut frå Ulstein. I 1958 vart desse gardane også ein del av Borgund kommune.

Her har vi samla det meste ‒ trur vi  ‒ om det som finst av opplysningar av redningsdåden som Sivert Nøringset stod for. Samstundes gjev dette eit interessant glimt av saksgangen i det lokale, regionale og sentrale byråkratiet den gongen. Vi har laga avskrift av alle originaldokumenta vi har funne, fordi mange av dei ikkje er lette å lese i dag.

Innskrifta på sølvbegeret:

Oscar
Norges og Sveriges Konge
til
Sivert Hansen Nøringsæt
for kjæk og ædel Daad
1873

Her må vi hugse på at “kjekk” er eit ord med mange tydingar. Den gongen hadde det i slike samanhengar tydinga “tapper, modig”. Tenk på det gamle ordtaket “Lykken står den kjekke bi.”

Ein redningsdåd og ein søknad til Kongen På Sunnmøre, der ulykker på sjøen var noko ein alltid rekna med, må tanken om ei æresgåve for den berginga som avisnotisen fortel om, snart ha meldt seg. Om Sivert sjølv gjorde opptaket eller om det var andre som skuva på, veit vi ikkje. I mars året før hadde ein sikkert mykje omtala redningsdåd utspelt seg i Breisundet. Då var det eit båtmannskap på åtte mann som berga seks av dei sju i ein båt som gjekk ned. Dei åtte redningsmennene, ein av dei frå Bjørkavågen og to andre også frå Borgund, var i februar 1873 tildelte eit sølvbeger kvar for dåden året før. To månader etter at Sivert hadde redda handelsmann Hjelle frå den visse død, ligg det første dokumentet føre i saka om belønning til han: ein søknad til øvste instans i Dei sameinte kongerika Noreg og Sverige.

• 

• 

• 

Nøringsætter den 12 April 1873

Til Kongen

Pladsemand Sivert Hansen Nøringsætter af Ulsteins Præstegjeld, Hareids Sogn i Søndmøre; andrager herved underdanigst om at maatte tilkjendes en liden Belønning for med Fare for eget Liv, har reddet en Mand fra at drukne.
Den 19 Februar sidstleden skulde O.O. Hjelle, Landhandler i Hareide, reise over Storefjorden fra Suleøen til Hareidslandet, og idet han kom et stykke paa Veien blev hans Baad omkastet af en Hvirvelvind; da en Sydost af orkanagtig Styrke brød løs straks efter han var lagt ifra Landet.
Manden kom sig op paa Baadhvælvet, og drev saaledes i tre Timer udad mod Havet, medens Stormen tiltog i Styrke og Fjorden oprørtes mere og mere ved voldsomme Bølger. Da han var kommen udenfor den yderste Gaard paa Sulelandet[s] sydvestre Side, blev han opdaget af min gamle Svigermoder, der kom til mig og fortalte at en Mand var i Vaade borte paa Fjorden.
Jeg stod der og ikke vidste rigtig hvad jeg skulde gjøre for at faa ham reddet; thi af tre Mand paa Gaarden var jeg den eneste tilbage, som var hjemme. Alene maatte jeg altsaa forsøge Redningen; hvis Forsøg skulde prøves. Derpaa løb jeg til Søen og ved min Kones Hjælp fik jeg min Færingsbaad udsat; men da Bølgegangen stod lige paa Landet fra hele Storefjorden og Vartdalsfjordens Strækninger, var det et meget vanskeligt og livsfarligt Arbeide at komme ifra Landet, foruden det at jeg paa Søen maatte kjæmpe med Bølger og Sødrev før jeg kunde naa den Forulykkede, og ligesaa vanskeligt blev det mig ogsaa at komme tilbage til Landet; men desuagtet lykkedes mit Forsøg, saa at jeg kunde bringe Manden vel til Land. At dette mit Foretagende udførtes med Fare for eget Liv i høieste Grad er vist; da Stormen netop i den Tid da Bjergningen foregik eller udførtes gjorde betydelige Skade paa Husebygninger paa forskellige Steder i Omegnen. Paa Grund heraf, er det jeg tillader mig underdanigst at andrage, om at blive tilkjendet en liden Belønning som Opmuntring for den Gjerning som saaledes udførtes med høieste Fare for eget Liv. Til yderligere Bevis for at mit Anførte er stemmende med Sandheden skal jeg henvise til den Bjergedes paategnede Erklæring samt Lensmandens vedlagte Vidnesbyrd.

Underdanigst

Sivert Hansen Nøringsætter

At det Anførte i ovenstaaende underdanigst Andragende er i alle Dele stemmende med Sandheden kan jeg bevidne med Tilføiende at det forekom mig aldeles utroligt at blive bjerget af en enkelt Mand, saaledes som Stormen og Bølgerne rasede den Dag jeg var i Havsnød, erkjendes saavel af Andre som af mig, at Sivert Hansen Nøringsætter virkeligt udførte et Storværk den Gang da han bjergede mig med saa stor Fare for eget Liv. Intet skulde derfor være mig ønskeligere end at han kunde tilkjendes et Erkjendlighedsbevis for hans saa vel udførte Gjerning. Tilføies skal det ogsaa, da han fik Tag i mig var jeg saa medtaget at jeg ikke kunde røre mig, da jeg havde siddet i Vand mindst tre Timer og kunde derfor ingen Hjælp yde ham under Tilbagereisen til Landet eller under Landgangen, der ikke var mindst farlig formedelst svære Bølger som slog svært mod Landet.

Ærbødigst

Ole Olsen Hjelle

Lensmannen i Ulstein, Michael Angell Landmark, sender no ein attest om redningsdåden saman med søknaden frå Sivert til futen på Sunnmøre,:

At den i vedfølgende underdanigste Ansøgning omhandlede Bjærgning virkelig fant Sted under de i Ansøgningen beskrevne Omstændigheder kan jeg med fuld Sikkerhed attestere, da saavel Bjærgeren som den Bjærgede ere boende i Nærheden af mig og jeg saaledes havde Anledning til at see at at Veiret var den Dag Bjærgningen foregik saa voldsomt at Skade skeede paa flere Huse her i Nærheden, og maa med rette Bjærgerens Forhold i dette Tilfælde ansees for Storværk.
Brandal, den 12te April 1873
M. Landmark
Lensmand i Ulfsten

Kven som har ført søknaden til Kongen i pennen, er uvisst. Denne lettleselege skjønnskrifta tilhøyrer ein svært skrivevand person som nok ikkje er Sivert. Eg trur ikkje eingong namnetrekket er hans. Eit brev frå Sivert som vi skal sjå litt seinare i saksgangen, har ei heilt anna handskrift enn den vi ser her, men den treng heller ikkje vere hans eiga. Lensmannsattesten kan vi gå ut frå er skriven med Landmarks eiga hand; dette er i hovudsak den tradisjonelle (ny)gotiske handskrifta som no var i ferd med å gå ut av bruk.

Neste trinnet i saksgangen: futen
Over lensmannen står futen, og no går saka vidare til futekontoret på Sunnmøre. Det er Ludvig Daae på Solnør i Skodje som er sunnmørsfut på denne tida, men han sit på Stortinget, så det blir sett inn konstituerte futar medan han er i Kristiania. Futekontoret treng fleire opplysningar, og sender difor eit brev tilbake til Landmark.

Lensmanden i Ulfsteen
Pladsmand Sivert Hansen Nøringsæter har selv indsendt Ansøgning om at blive paaskjønnet af det Offentlige for at have reddet Landhandler Hjelle under en Storm paa Havet den 19 Februar d. A.
De anmodes om herpaategnet at meddele Oplysning om Ansøgerens Formuesforfatning samt om han i tilfælde kunde ønske en Belønning i Penge eller i en Ting af Penges Værd, f.ex. et Sølvbæger til en Værdie af mellem 8 og 12 Species.
De vil derefter sende nærværende Skrivelse til Sognepræsten, der anmodes om at paategne Oplysning om Siverts moralske Forhold og Alder.
Søndmøre Fogedcontor 7 Mai 1873
Harald Rolfsen
cst

• Species: Speciedaler (sjå nedanfor)
• cst: constitueret

‒‒ ‒‒ ‒‒
Lensmannen skriv merknaden sin på same arket og sender det vidare til soknepresten.

Sivert Nøringsæts Formuesforfatning er god. Jeg antager at en Ting som et Sølvbæger vil være mere kjærkomment for ham end en Pengebelønning.
Brandal den 22de Mai 1873
ærbødigst
M. Landmark

Soknepresten noterer dei opplysningane han er beden om og sender arket tilbake til futekontoret:

Sivert Hansen Nøringsæt er omtrent 41 Aar gammel. Hans moralske Forhold ses, saavidt mig bekjendt, stedse meget godt.
Ulfsteens Præstegaard 23 Mai 1873
C. Madsen

Men konstituert fut Harald Rolfsen er ikkje nøgd med det lensmannen har sendt han, og returnerer brevet til Landmark med denne oppstrammaren:

Det er ikke Hensigten at faae Deres Formening at vide, men at erholde Oplysning om, hvad Manden selv maatte ønske som Erkjendtlighedsbevis, og herom anmodes De at adspørge ham.
Søndmøre Fogedcontor 28 Mai 1873
Harald Rolfsen
cst

Lensmannen svarar no:

Sivert Nøringsæt ønsker ogsaa selv, heller en Ting som et Sølvbæger, end en Pengebelønning.
Brandal den 11te Juni 1873
Ærbødigst
M. Landmark

• 

• 

• 

Etter at lensmannen har spurt han om kva han ønskjer som æresløn, kjem Sivert i andre tankar. Ein dag finn han fram penn og blekk og skriv brevet nedanfor til futen. Vi veit ikkje om han har hatt hjelp til skrivinga. Det er, som vi snart skal sjå, no ein ny mann som er konstituert fut, og adressa på konvolutten viser at han held til på Åheim i Vanylven.

• 

• 

Hr. Fogden i Søndmøre
Gjennem Lensmand Landmark er jeg kommet til Kundskab om at der muligens vil blive mig tilstaaet en Belønning for at jeg i sidstledne Vinter bjærgede Landhandler Ole Hjelle i Havsnød. Paa Opfordring erklærede jeg, at jeg heller ønskede en Ting som et Sølvbæger end en Pengebelønning. Jeg har senere tænkt mig om at 2de mindre Sølvbægere vilde være mig nyttigere end et større og tillader jeg mig at anføre dette mit Ønske for Hr. Fogden, for det Tilfælde at der intet maatte være til Hinder for dette mit Ønskes opnaaelse.
Det er ellers en selvfølge at jeg frafalder dette saafræmt noget er til Hinder for dets Udførelse.
Nøringsæt den 16de Juni 1873
Ærbødigst
Sivert Hansen Nøringsæt

• 2de: tvende, dvs. to.

På eit eller anna steg i saksbehandlinga er “2de mindre Sølvbægere” blitt understreka med raud blyant og det er skrive NB i margen. Vi veit ikkje om Sivert har fått svar; ønsket hans er ikkje blitt kommentert i noko av dei seinare saksframlegga. Dei som handsama saka, har nok berre rista på hovudet til det.
Dermed er saka utgreidd frå futen si side, og amtmannen i Romsdal er det neste trinnet i saksgangen.

Hr. Amtmanden i Romsdals Amt
Ved herlagt at oversende en underdanigst Ansøgning fra Sivert Hanssen Nøringsæt om Belønning for ved egen Livsfare at have reddet Ole Olssen Hjelle, vedlægges en attest fra Lensmanden i Ulfsten af 12 April, en Skrivelse fra Sivert Hanssen af 16 Juni og en Skrivelse fra Lensmanden i Ulfsten af 11te f.M, af hvilke Bilage det fremgaar, at Ansøgerens Formuesforfatning er god, og hans moralske Forhold ulasteligt, samt at han foretrækker, om Belønning tilstaaes ham, et Sølvbæger for contante Penge.
Efter de oplyste Omstendigheder tror jeg at torde anbefale Andragendet.
Søndmøre Fogedctr. 26 Juni 1873
A. Heltberg
const

På Molde sit Nils Weyer Arveschoug (1807‒94) som den øvste verdslege embetsmannen i amtet. Han har vore amtmann her i 20 år, og skal sitte i 20 år til. Han er så medviten om sin status at han sjølvsikkert underteiknar innstillinga si berre med etternamnet, og ikkje med særleg store bokstavar. Denne innstillinga går til Kongen ‒ det vil seie: i første omgang Indredepartementets handels- og konsulatkontor.

• 

• 

Ledsaget af en anbefalende Erklæring af 26te f.M. fra Søndmøre Foged har jeg herved den Ære at fremsende en underdanigst Ansøgning med 3 Bilage fra Pladsmand Sivert Hanssen Nøringsæt af Ulfstens Herred i Søndmøre Fogderi om naadigst at blive tilstaaet en Belønning for den 19de Februar sidsl. at have reddet en Mand fra at omkomme paa Søen.
Af Bilagene vil erfares, at Ansøgeren har ført en ulastelig Vandel og at hans Formuesforfatning er god.
I Henhold til vedliggende, af Ulfstens Lensmand under 12te april sidsl. udstedte Bevidnelse, hvorefter Bjergningen maa ansees for at have været forbundet med øiensynlig Livsfare for Redningsmanden, tillader jeg mig at anbefale Ansøgningen.
Med Hensyn til Spørgsmaalet om hvori det respektive Paaskjønnelsesbevis i Tilfælde bør bestaa, tillader jeg mig at henholde mig til, hvad jeg har udtalt i mine Skrivelser af 8 januar og 7 mai sistl. At Ansøgeren som Paaskjønnelsesbevis ikke ønsker Penge fremgaar af et af Bilagene.
Romsdals Amt 10de Juli 1873
Arveschoug

Eg har ikkje undersøkt kva skriv Arveschoug viser til i det siste avsnittet, men det gjeld tydeleg tidlegare søknader om æresgåver for “edel dåd”. No går det tre månader før departementet er ferdig med saka om Sivert og sender ho vidare med si innstilling til Kongen i statsråd ‒ tre protokollsider med sirleg skrift:

• 

• 

• 

14 Oktober
Til Kongen
Gjennem Amtmanden i Romsdals Amt er til Departementet indkommet en underdanigst Ansøgning fra Pladsmand Sivert Hansen Nøringsæt af Ulstens Præstegjeld, Søndmøre Fogderi, om at tilstaaes en offentlig Belønning for den 19de Februar sidstleden med Fare for eget liv at have reddet et Menneske fra at omkomme paa Søen.
I Andragendet er anført, at Landhandler i Hareid, O.O. Hjelle, som den nævnte Dag skulde reise over Storfjorden fra Suleøen til Hareidsland, kuldseilede under en orkanagtig Vind, som brød løs strax efter at han havde lagt fra Land. Det lykkedes ham imidlertid at komme op paa Hvælvet, paa hvilket han i 3 Timer vedblev at drive ud mod Havet, medens Stormen tiltog i Styrke og Fjorden satte større og større Bølger.
Da han var kommen udenfor den yderste Gaard paa Sulelandet, blev hans stilling bemærket af Ansøgerens gamle Svigermoder, der øieblikkelig underrettede sin Svigersøn herom. Denne, der var den eneste hjemmehørende Mand paa Gaarden, besluttede sig til at vove et Redningsforsøg. Ved Hjælp af sin Kone fik han sin Fangstbaad udsat. Da den aabne Fjord satte hele Havet mod Land, var det forbunden baade med Livsfare og Vanskelighed for ham at komme fra Land og ude paa Fjorden maatte han arbeide mod Sødrevet og de voldsomme Bølger. Desuagtet lykkedes det ham at redde den Skibbrudne, der var i en meget forkommen Tilstand og saaledes ikke kunde yde nogen Hjælp paa Tilbageturen eller ved Landgangen, der ligeledes var forbunden med stor Fare. Den Reddede har i Et og Alt bekræftet Rigtigheden af den ovenfor givne Fremstilling med Tilføiende af, at han ikke havde tænkt sig Muligheden af, at han under en saa voldsom Storm og Bølgegang kunde blive bjerget af en enkelt Mand.
Lensmanden i Ulfsten kan med fuld Sikkerhed attestere, at Bjergningen fant Sted under de i Ansøgningen oplyste Omstændigheder, da han som boende i Nærheden af baade Bjergeren og den Bjergede har havt Anledning til at se, at Veiret paa den Dag, Bjergningen foregik, var saa voldsomt, at skade anrettedes paa flere Huse i Nærheden, Lensmanden foreslaar, at Redningsmanden, hvis Formuesforfatning han oplyser at være god, tilstaaes et Sølvbæger, hvilken Belønning Redningsmanden selv i en paa Opfordring afgiven Erklæring har anført at ville foretrække for Penge. Vedkommende Sognepræst har attesteret, at Ansøgeren, der er i en Alder af omtrent 41 Aar, stedse har vist et godt moralsk Forhold. Saavel Fogden som Amtmanden have anbefalet Andragendet til Indvilgelse.
Ogsaa Departementet finder efter de oplyste Omstendigheder, at Sivert Hansen Nøringsæt har gjort sig fortjent til offentlig Anerkjendelse for sit Forhold ved den heromhandlede Leilighed, og man skal derfor underdanigst andrage paa, at der tilstaaes ham et Sølvbæger til en Verdi af 10 Spd, hvilket Beløb antages at burde udredes af den til tilfældige og uforudseede Udgifter paa Budgettet opførte Sum.
I Henhold hertil tillader man sig underdanigst at
indstille:
At der som Anerkjendelse af udvist hæderligt Forhold ved den 19. Februar sidstleden at han reddet Landhandler O.O. Hjelle ifra at omkomme paa Søen naadigst tilstaaes Pladsmand Sivert Hansen Nøringsæt af Ulfstens Præstegjeld, Søndmøre Fogderi, Romsdals Amt et Sølvbæger til Værdi 10 Spd.
Beløbet bliver at udrede af den til tilfældige og uforutseede Udgifter paa Budgettet opførte Sum.

***

Innstillinga frå Indredepartementet til Kongen i statsråd vart vedteken ved kongeleg resolusjon den 25. oktober. Eg har ikkje undersøkt om kong Oscar 2 sjølv var til stades i statsrådet ved dette høvet. Når han ikkje var til stades i Kristiania, og det var han berre ei viss tid for året, blei statsrådet leia av førsteministeren (statsråden med lengst ansiennitet), i løpet av 1873 blei denne oppgåva lagd på statsministeren (sjå nettsida regjeringa.no).

Kva var sølvbegeret verd?
Det kan bli misvisande å samanlikne pengeverdien for 150 år sidan med pengeverdien i dag. Men likevel: Ved overgangen frå speciedalar til kroner i 1875 blei 1 spd sett til 4 kroner. Begeret skulle såleis vere verdt ca. 40 kroner den gongen. Noregs Banks priskalkulator set 40 1875-kroner til vel 2500 kroner i 2019.

Meir om Sivert og nokre andre personar frå soga om sølvbegeret

• Sivert Hansson Nøringset (1833‒90), var frå Sulabakken, son til Hans Hansson frå Grimstad i Skjåk og Janika Pålsdotter frå Årsneset i Hjørundfjorden. Sivert gifta seg i 1858 med Nille Olsdotter (1832‒1910) frå Nøringset og fekk i 1860 brev på ein plass kalla Oksvikja under hovudbruket der. Plassen vart i 1894 skild ut frå hovudbruket som bruksnr. 2. Namnet blir no skrive Oksavika.
• Nille Olsdotter var dotter til Ole Arnesson (1796‒1875), brukar på Nøringset. Han var gift med Nille Knutsdotter (1801‒1891) frå Knutegarden på Eikrem. Det var altså ho som oppdaga mannen som var i havsnaud på fjorden og varsla Sivert.
• Sivert Hansson og Nille Olsdotter hadde fem born. Sonen Severin gifta seg med Oline Rasmusd. frå Rasmusgarden i Sandvika, og såleis kom sølvbegeret dit. Dei hadde to born. Oline døydde tidleg. Severin gifta seg opp att med Jensine. søster hennar, og fekk to born til. Han kom vekk på sjøen i 1907 på linefiske ved Skorpa.
(Sula-soga band 2, s. 204 og 215 og band 5, s. 265. Bygdebok for Ulstein og Hareid band 6, s. 522‒530.)
• Ole Olsson Hjelle var i 1873 den einaste handelsmannen på Hareid.
(Soga om Hareid og Ulstein band 2, s.321.)
• Michael Angell Landmark (1798‒1883), lensmann i Ulstein 1840‒1883. Han budde på Brandal. Dottera Andrea Jakobine var første kona til industrigrunnleggjaren Ole Andreas Devold.
(Bygdebok for Ulstein og Hareid band 5, s.44 og div. andre kjelder)
• Carl Anton Madsen, sokneprest i Ulstein prestegjeld 1855‒73 og prost i Sunnmøre prosti 1871‒73. Han gjekk av med pensjon i mai 1873, så svarmeldinga til futen om Sivert Nøringsets alder og moral kan ha vore ei av dei siste embetshandlingane hans.
(Soga om Hareid og Ulstein band 2, s.295.)
• Vi møter òg to konstituerte futar: Harald Rolfsen og Arnljot Heltberg. Heltberg var kontorist hos futen Ludvig Daae, og vart seinare lensmann i Ørskog. Rolfsen var overrettssakførar og vart lensmann i Borgund.
(Ørskog gjennom tidene b. 1. s.140ff. og Borgund Sparebank 1880‒1955, fleire stader.)

Andre kjelder:
Riksarkivet, kyrkjebøker, folketeljingar og oppslagsverk på Internett.

Foto frå Oksavika:
Bilda nedanfor er tekne av June Merete Vik.

Ansvarlege for denne artikkelen:
June Merete Vik: søk i Riksarkivet, foto.
Helge Solevåg: nettpublisering.
Odd Sørås: redigering, avskrifter og samanbindande manuskript.