Av Arne E. Dybdal

Til alle tider har havet krevd sine ofre. Sjømenn og fiskere har fått plutselig uvær over seg og måtte ta opp kampen i den harde striden med storm og sjø. Mange tapte denne striden og ble liggende att. (Rabben, III)
En av de store ulykkesdagene var 18. mars 1872 da minst 27 personer fra Sunnmøre omkom. Derav 7 fiskere fra Sula.
Denne dagen forliste/kullseilte et båtlag med 7 personer ombord et sted utenfor Ålesund, noen kilder skriver Breisundet, andre utenfor Vigra.
6 personer ble reddet, mens en mann omkom.
Vi kjenner kun navnet på en blant de 7 som forliste:
Iver Ellingsen Klokkersund Alvik, (1833-1919)
Når det gjelder navnene på redningsmennene, så vet vi dette, og hvor de kommer fra, takket være Iver Ellingsen Alviks beretning om ulykken.
Se egen artikkel om: Redningsdåden 18. mars 1872, og 7 fiskere fra
Sula omkom på havet i mars 1872.

Iver Ellingsen Klokkersund Alvik:
I B/G, bd.2, side 302 står følgende om Iver Ellingsen Alvik: Han var bruker av Oppigar, bnr. 1, i Alvika fra 1862-1904, sat på bygsel all si dag. I 1861 g. m. Johanne Absalonsdtr. (1842-75, g2g med Tomasine Andreasdtr. Breivik, (Olsvik) (1844-1897, g3g 1898 med Laurense Johansdtr. Hole, Synnylven (1850-1935)
Iver hadde åttring, og var styrmann frå 19-årsalderen til han var gammal mann Om somarane låg han på Egga som kjentmann for svenskane. På bruket bygde han løe første året, og stova året etter. Kår hos sonen, Elling.
Ett oldebarn av Iver Ellingsen Alvik, opplyser at hans oldefar hadde en såkalt dekksbåt litt større enn en åttring som var de vanligste fiskebåter på den tiden. Han dreiv attåtnæring med fiske, da Alvika på denne tiden var en ganske liten husmannsplass eid av kirken.

8 Redningsmenn:

Andreas Andersen Nygård, f. 23.09.1843 fra Plassen – Nygård i Bjørkavåg, gift 16.06.1872 med Karoline (Severine) Johansdtr. Elvadal, f. 20.08.1847, d. 21.06.1884. Foreldrene til Andreas kom fra Bjørkavågen og de hadde 4 barn. En av disse, Oline, ble gift med Karolus Jonsen fra Aksla i Borgund, han var en av rednings mennene, mer om det senere. Andreas og Karoline tok vel over Elvadalen da de giftet seg i 1872.De fikk 6 barn i ekteskapet, en av disse var:
Helene, f. 01.09.1883, d. 09.04.1961, g. m. Ole K. Veddegjerde, bosatt i Langevåg. Det var hun som fikk med seg sølvpokalen, som hun senere gav videre til sitt barnebarn: Oddbjørn Veddegjerde, han bor i dag i Horten.
Andreas g.2.g. i 1886 med Oline Petersdtr. fra Vatne, og de fikk datteren:
Anna Amalie, f. 17.01.1887, hun var gift med Lars Akselsen Dybdal fra Selje.
(Se Sulasoga bd. 5, s. 170)

Karolus Jonsen (Akslen) Nakken, f. 1839, d. 1924. Han var fra Øvste – Aksla, Emblem og tok senere etternavnet Nakken.
Karolus var gift med Oline Andersdtr. Nygaard, som var søster til forannevnte Andreas Andersen Nygård. I B/G, bd. 2, side 341 står følgende om Karolus:
Karolusplassen (no nedlagt) låg vest for innmarka, og vart rydda under Øvste-Nakken ikring 1860. Namnet er etter Karolus Jonsen Akslen (1839-1924), som sat på plassen frå ca. 1865. Men plassen vert i 1860-åra kalla Jonsgar, så det er rimeligvis far til Kaolus, Jon Gundersen Akslen som først har teke jord her. Karolus var g. m. Oline Andersdtr. Nygård (1840-1920. Karolus var dørvakter i Borgundkyrkja i mange år. På plassen hadde han opp til 3 kyr, grisar, og på slutten hest, som sønene hadde kjøpt til han. Jorda vart inndregen under Øvste-Nakken att noko føre 1910.
I folketellingen 1910 for Ålesund, bodde han og kona i Stenvaagvei 9, Ålesund, sammen med familien til deres sønn, Karl, f. 1876, og kona Anna.
Karolus står oppført som bryggearbeider. Karl var skipper og familien bestod av 1 datter og 3 sønner.

Lars Antoniusen Emblemsvaag, f. 20.04.1853, d. 1907. han var født på Antonesgarden i Emblemsvåg. Gift med Marie Eliasdtr. Gjerde fra Spjelkavik.
Far til Lars, Antonius kom fra Spjelkavikgjerde og moren, Marie, fra Nedregård i Spjelkavik. Lars og Marie var brukere av bruket Gjerde i Spjelkavik 1880-1883
Lars og Marie flyttet til Torv gaten Ålesund i 1883 hvor han ble kolonialkjøpmann, de fikk 3 barn. Ved sin død i 1907 brukte familien Spilkevik som familienavn.

Ole Larsen Stenset, f. 1845-1917, g.1867 m. Petrine Olsdtr. Stenset, f. 1845-1929. 5 barn. Ole var fra Sjurgarden, Skodje. Bruker av Olagarden på Skodje som de overtok etter foreldrene til Petrine.
I 1871 fikk han skøyte av svigerfaren på halve bruket «med forholdsmessig andel i huset og tilliggende for 300 spd. med kår til Ola og kona.
Fra Bygdebok for Skodje, bd. II, s. 299: Ole dreiv som dei fleste andre vinterfiske som attåtnæring. I 1872 var han med på ei dramatisk hending då mannskapet på båten han var med, berga fiskarar frå ein båt som kollsiglde i Breisundet. For dette fekk han ein sølvpoka med innskrifta: «Kong Oscar II Sveriges og Norges Konge. Til Ole Gunder Larsen Stenseth. For kjækk og edel dåd 1873.»

Peter Thomas Olsen, fra Skodje, f. 1851-1917, g. 1885 m. Lovise Danielsdtr. Honningdal, f. 1865-1936, 5 barn. ekteskapet. Bruker av Audungarden.
Peter var født på Audungarden (Korsvegen), Indre Skodje.
I Bygdebok for Skodje, bd. I, side 447 står: Han fekk skøtye av far sin i 1885
for 2000.- kr. og kår til foreldra. Stova som er i bruk nå var det han som bygde først på 1900 talet, løe fekk han reist ny i 1889. Tidlegare høyrde og stabbur til i tunet, det var plassert mellom stova og løa, nedfor prestegardsvegen.
Peter Thomas gav skøyte til sonen, Ole, i 1923 for 2000,- kr og kår.

Johannes Jetmundsen Rise, f.1837-d. 1897 Han var fra Larsgarden på Rise i Hjørundfjorden. I H.fj. bd. 5, s.269 står det at han var helseveik, og at han fikk et sylvstaup av kong Oscar II for tapper redningsdåd. I Folketellingen for 1865 står Johannes oppført som: Hjælper dem med Gaardsbruket. I 1875 er han oppført som: Tjenestegut og Fisker. Johannes var ikke gift.

Ole Olsen Hatlen, 1842-1923, fra Flata i Nesset prestegjeld, gift 1876 med Marit Torfinnsdtr. Flaahammeren, 1847-1927, 8 barn, 2 barn døde før de var
3 år gml. Ole overtok bruket etter faren i 1876, og overlet det til en sønn i 1897. Fra Gards-og ættesoge for Nesset II, side 237:
«Ole Olsen var en vaken og energisk mann med levende interesse for samfunnsspørsmål. Han hadde markante synsmåter som han hevda med stor styrke. Han var mangeårig medlem av herredstyret, og ved kommunevalg hende det at han vart vald med største røyste tal. Ved siden av gardsbruket dreiv han også med bygningsarbeid.»

Ingebrigt Olsen Voldstad, (fra Grytten prestegjeld) f.1822 – d. 1876
Fra folketellingen 1865, tellingskrets 002 Heen ytre:
Familien består av: Ingebrigt Olsen, 45 år. Husmann med Jord.
Kone: Eli Jensdtr. f. Monsaas, f. 1824, og barna: Jens, 11 år, Edvard, 8 år,
Jørgen,5 år, Ingebrigt, 4 år, Maria, 2 år.
I folketellingen for 1900 er det kun Eli Jensdtr, f. 1824, sivilstand: enke, og
datteren Marie, f. 1864, ugift, som står oppført. Eli driver et lite jordbruk.

Kilder:
Bjarne Rabben: Folk ved havet III.
Sulasoga.
Bygdebøker for B/G, Skodje, Nesset og Hjørundfjord.
Folketellinger 1865, 1875, 1900 og 1910.